Vi har pakka hele gjengen i Caramellen…
…og kjørt til Kirkenes!
I mårra blir det Pasvik.

Tut tut! God langhelg til dere
Og fin 17. mai!
…og kjørt til Kirkenes!
I mårra blir det Pasvik.

Tut tut! God langhelg til dere
Og fin 17. mai!
Einar har kjøpt lavvo, og på søndagen var det på tide å teste den. Einar og Einar sto opp tidlig med gullungene så vi mødrene fikk sove, og leverte dem til oss da det var duppetid. Så tok de med lavvoen og stakk på isfisking!
Utpå dagen gikk vi etter

Da er det fint å ha en fin og flink kløvhund. Så kan man prioritere å ha med ting som to liter brus (farvel kullsyre), ketsjup, sennep osv.

Der satt samegutten og venta på oss. Han hadde vært uheldig og fått feil lavvo, så bålet måtte fyres ute pga manglende hull i toppen.
Det blir ikke store greiene for tida. Men jeg kan jo nevne at vi har kjøpt oss “ny” bil! Vi er veldig fornøyde så langt, med fem seter og god plass bak til hunder og utstyr. Så herlig at begge de voksne kan strekke på beina og sitte behagelig, i den treseters hiacen så må en av oss sitte i midten, helt knøvla med null beinplass.

Så har den ettermonterte høyttalere bak, og dvd-spillere. DET er sånt som jeg liker, og alt av tekniske spesifikasjoner kommer i andre rekke
Nå har vi planer om solfilm på vinduene (det er drivhus der inne for stakkars hunder og beibigull når sola står på – hele bilen er jo vindu) og ekstralys (mørketid og rein og alt det der).
Einar (som har en lang og viktig dag på jobben i dag) var oppe i natt da Arne våkna. Da han kom tilbake, våkna jeg.
Rita: Keffår vækt itj du mæ da, så kunnja æ ha stått opp me’n?
Einar, veldig syrlig og sarkastisk (og i søvne): Fordi det hørtes ikke ut som han ropte på noen spesiell!
Ohokeeei, jeg skal ikke være så ivrig etter å ta nattejobbinga at det blir uvennskap heller, liksom

Vi var oppe og vekket småfuglene i dag, og da passet vi på å åpne noen gaver, bare sånn for å komme i gang liksom
Duplo lego falt i smak!

For en liten puslegutt var det mye underholdning i å prøve å få dama til å sitte på ryggen til sauen

I går kveld hadde en spent mamma rigget til komfyr og forkle til jubilanten, og komfyren ble inntatt med storm.

Vi har nemlig besøk av disse to damene, og deres Einar! Gutta stakk på isfisking i dag, og vi andre gikk en tur i det friske været.

Denne frøkena har jo nesten blitt relaxed utpå der, hun som måtte slepes med over brua det første året

En glad gutt har pakket opp maaaange gaver i dag! Han har fått så mye fint! Vi er overveldet!
Men noen ganger kan jo en venninne være like så interessant som en pakke.

...men så ble hun jaggu sittende igjen alene, da jubilanten tok med en mikrobit av gavepapiret og satte seg til alene.

Pavlovaterte badet i bær og druer bakerst, den føltes jo nesten litt sunn! Som vi gjentok for oss selv mens vi øste innpå av kakene

Stakkaren som er oppvokst uten saft, syltetøy, kjeks og søtsaker måtte virkelig tenke over om dette var noe.

Etter ei stund steg formen til uante høyder, og da farmor ringte og sang bursdagssangen på høyttaler var gleden fullkommen!
I dag har lillegullet skypet både hit og både dit, fått vanvittig mange fine gaver (gyngeelgen, boka fra morfar og den håndlagde båten fra farfar må dere få se senere!), og hatt besøk av koselige folk. Nå ligger han og sover søtt i senga si, helt utslitt etter den flotte dagen!
Av og til får jeg litt lyst til å nyansere meg! Ja, jeg får innimellom litt følelsen av at leserne oppfatter bloggen som “hele meg”! At vi er på tur hver eneste dag siden jeg blogger om det hele tida. Og det verste; mange tror at jeg synes at ALLE bør koke babygrøt av hirseflak fra helsekosten siden vi har gjort det til Arne. At jeg mener at alle må bruke tøybleier. At jeg kanskje ser ned på dem som gjør det annerledes? Det hender innimellom at jeg nesten skammer meg over at jeg har gjort sånn eller sånn, fordi jeg plutselig snakker med noen som sier noe ala “ja, jeg har jo ikke vært like flink som deg og laget babymiddager sjøl” eller “ja, vi er jo ikke like sporty som dere og overnatter i telt med lillegullet”, og da tenker jeg bare neeeei, det er jo ikke sånn det skal oppfattes når jeg skriver om ting på bloggen! (Ikke fortvil hvis du har sagt noe sånt til meg, jeg sikter ikke til noen spesiell her altså
Dette skjer ofte, og jeg går ikke rundt og husker på enkelthendelser
)
Jeg synes da vel ikke at folk er noe dårligere enn meg fordi om de prioriterer tida si på andre ting enn å bake brød selv eller koke babygrøten fra grunnen av. Om de går på kafé på lørdagene i stedet for å traske ut og grille pinnebrød. Folk er forskjellige! Det er det som er så BRA! Og det er det som gjør at ungene våre blir til forskjellige personer også, når de vokser opp og blir preget av den oppveksten de har hatt! Noen kan sikkert tenne bål når de er ti år, men kan ikke spille fløyte. Andre kan spille fløyte og kjøre skutercross, men kan ikke noe særlig om dyr. Andre igjen kan male de flotteste bilder, men har ikke snøring på hvordan man smører ski. Noen kan kjøre et hundespann alene før de begynner på skolen, men har aldri vært på en konsert eller en teaterforestilling. Noen unger skriver de proffeste noveller før de når tenåra, andre hater å skrive annet enn lapper til sidemannen i timene. Det er jo dette som gjør verden og mennesket unikt
Okei, nå må jeg ikke havne helt av sporet her. Poenget mitt var to ting: Jeg er kanskje mye ute, jeg pusler jo litt nesten hver dag, lufter hunder osv, men jeg er ikke supersporty på villmarkstur hver dag! Jeg har da også dager hvor jeg helst sitter i sofaen og ser på Grey’s Anatomy i hver ledige stund. Men jeg tar ikke screenshots og blogger om det
For sånne bloggposter interesserer meg ikke så veldig, og da blir det ikke at jeg skriver sånne selv heller.
Og jeg mener ikke at alle helst skulle gjort alt sånn som vi har gjort alt. Folk prioriterer forskjellig. Vi kommer til kort på mange fronter, og jeg sitter ofte med følelsen at vi burde gjort mer sånn eller sånn eller vært mer urbane eller lyttet mer til musikk eller eller eller. Sånn føler nok alle det, også jeg. Og vi føler det om forskjellige ting. Det er nok sånn det skal være
Poenget med bloggen er at den er mitt lille fristed der jeg kan holde venner og familie orientert, vise fram hva vi driver med om dagene siden vi bor så langt unna de fleste og ikke møtes så ofte, og skrive om det som engasjerer meg. Da blir det jo at jeg viser fram meg selv som jeg er, ikke at jeg skriver mye om alt jeg skulle ønske at jeg gjorde, eller holder fokus på alt det jeg IKKE får gjort, som jeg skulle ønske at jeg HADDE fått gjort.
Da hadde jeg kanskje virka litt mer nyansert, men jeg tror kanskje at bloggen hadde blitt litt rar og lite leservennlig da
(Og jeg tror nok ikke at dette designet blir gammelt her, fordi det insisterer på å lage avsnittsfeil enten jeg skriver med innrykk eller dobbel linjeskift. Eller begge deler.)
Jeg har fått lov til å vise dere bilder tatt av de fine gjestene våre
Her på bloggen blir det nok ganske stille fremover tror jeg. Hånda er enda ikke bra, jeg skal til fysioterapi til uka, og inspirasjonen er litt fraværende for tida.
Så da er det jo glimrende med litt hjelp på bildefronten!

For tida går det veldig mye i telefonprating. I telefonen hvis han er så heldig å få knabba en sånn en. Men et barnematlokk, en tøffel, en bit brødskive med leverpostei eller bare selve hånda går også bra. Det viktigste er jo uansett den veldig høgmælte PRATINGA!

Vi grilla røykakjøtt på bålet da vi var ute. Og tro det eller ei, men disse to bildene er ikke arrangert

De er snikfotografert
Vi har i hvert fall fått se at vi har litt ulik stil når vi er villmann og villkvinne

Denne gutten har fått for vane å stå opp i otta! Vi får mye ut av dagen, når vi er oppe sammen og pusler rundt. Brødene til heving før klokka sju!

Det er sååå artiiiiig å hjelpe til! Stå på krakken! Rote i melet! Holde tak i bakebollen mens deigen eltes inni der! Pure joy!

I det siste har det vært veldig artig å putte ting på plass, og ta dem bort igjen. Som dette lokket!

Herlig med barflekker så lillegullet kan drive litt rundt som han vil. Innimellom sosial, innimellom ikke.
Forrige helg (!) var vi på en strålende fin tur sammen med fine folk!

Arne fikk låne vogna til Emil da han ble trøtt, og da Emil ble trøtt igjen så var det bare å flytte på en sovende Arne og pakke ham inn
Etterpå tok vi pysjparty på Stabbursnes! Neida, men flott med overnattingsmuligheter så småbarnsfamiliene uten barnevakt i nærheten kan omgås også etter klokka halv åtte!
Jeg har nemlig klart å få betennelse i begge håndleddene! Litt vel mye skigåing på vårsnø med småglatte ski, etterfulgt av litt vel ivrig bandyspilling har fått skylda. Så siden hytteturen har jeg kutta ut skigåing, kutta ned på dataknotinga, og prøver så vidt å fortsette med bandyspillinga. For det er så artiiiig! Foreløpig er jeg mye bedre! Så jeg prøver fortsatt å unngå alt som gir belastning på håndleddene. For eksempel så skjønner jeg hvorfor alle giktiske damer knytter neven og støtter seg på knokene med rett håndledd når de skal reise seg fra sofaen. Det gjør jeg også!
Det er sååå mye bedre! Forskjellen er enorm!
Siden nerdinga har blitt holdt på et minimum, kommer her noen mobilbilder fra den siste tida:

Jeg er tilbake i full jobb, og gutta styrer hjemme. Det går veldig bra for alle involverte! Dette morsomme bildet hang på korktavla ved pulten “min”.


Kine har vært med mor inn i bygda på jobb, og der fikk hun holdt et show uten like. Med bjeffing, busting og hopping sidelengs.

Det sto nemlig en ELG i en av hagene der! VOFF!

Så har jeg vært på herlig venninnekveld i Kvalsund, med SJOKOLADEFONDUE <3


Noen av damene slapp unna mobil-linsa mi, men her er i alle fall den flinke vertinna
Og ellers så har vi hatt ei topp helg med besøk, men det må dere få se senere
I år som i fjor, tok vi en koselig helgetur til hytta på Skoganvarre som Einar kan låne gjennom jobben.

Og nok en gang hadde vi verdens fineste utsikt
Varga, denne gangen liggende på et reinsskinn som dille-dalle-Rita var ute og ordnet med.

Etter å ha vært sløve hele lørdagen, gikk vi på skitur i finværet på søndag. Og du verden så mye lengre rekkevidde vi hadde i år enn i fjor, da Arne var i magen min

Etter ei god stund med grilling og kos, våkna denne knuppen. Men han hadde selvsagt ikke tid til å stille opp på noe nyvåken-bilde. For han skulle krabbe i snøen!

Det var så varmt at lilleKine sov godt rett på snøen, uten kåpa på! Med litt tursnacks i magen så holdt formen hele dagen

Våkengutten fikk sitte i meisen på vei hjem, og den var med kun fordi magebeltet som skulle holde pulken og hundene fast til mannen, røyk i den heftige oppstarten fra hytta. Meisen ble eneste løsning på grunn av hoftebeltet
Egentlig helt topp å ha den med, selv om det er litt smør på flesk med både pulk og meis
Det setter skiferdighetene på spill når man skal gå med to trekkhunder OG en pulk som IKKE skal velte. Særlig på kanonpåskeføre med god gli og bratte bakker. Da er det greit å kunne droppe å tenke på pulken litt – når gullet ikke sitter der
Det hadde vel sikkert vært mye lettere hvis vi hadde fast drag til pulken også da, den lever jo veldig sitt eget liv som vi gjør det nå
Og så tok vi en reprise av godstolbildet fra i fjor!
Bare sånn at dere kan få se hvor fotogene vi er, og hvilken innsats som lå bak det ENE halvveis ok bildet av oss på utkikkspunktet oppe i dalen

Der hadde de en stolheis, og jeg (av alle) foreslo at vi skulle ta den opp, og så ned igjen. Bare for å oppleve høyden (!) og sjekke utsikten.

Gata ved leiligheta til Andrea. En liten bil er jo faktisk et must!
Enkelte kryss var så krappe at han måtte stoppe og rygge for å klare de smale svingene

Siste kvelden kom Arianna og Guido med henholdsvis lasagne og dessert, så vi fikk en kjempekoselig aften da vi kom hjem fra overnattingsturen.
Vi hadde en super ferietur, og vi setter umåtelig stor pris på at vår italienske venn åpnet hjemmet sitt for oss, og tok oss med rundt for å oppleve alt det fine vi fikk se. Vi hadde aldri klart å få med oss så mye artig om vi var der på egenhånd!
Ja, og så reiste vi hjem da…

Fem timer i Helsinki mellom flyene, og gleden var stor da vi oppdaget at den ene kafeen hadde lekerom! Flyplasser generelt er ikke så lekevennlige for en liten småttis som vil krabbe på det skitne gulvet og smake på alt han finner.

Og langt over leggetid kom vi til Ivalo og starta på den lange bilturen hjem. Med en varm liten sovende go'ing
Jeg synes jaggu han har vokst på den uka vi har vært i varmen!

Ferie med babygull er overraskende greit, men det krever jo litt tilrettelegging da
Som for eksempel paraplymann og bilstolbæring så alle får en fredelig lunsj når lillegullet har sovna i bilen

Vi var også opp i dalen og besøkte Andreas besteforeldre, som begge var over 90 år. Arne var veldig populær!
Og han var da etterhvert litt blidere enn på dette bildet

Da bestefaren fikk høre at vi var norske, fortalte han om sin første motorsag som var fra Sverige og veide 15 kilo

Så koselig blir det på løkka når villsvinene tar turen innom. Dette var gjort på EN ubevoktet kveld!

Kaffekoppene er litt dukkeaktige
Espresso etter ethvert måltid, men IKKE sammen med desserten, må vite. Kaffe TIL kaka? Til og med kelnerne kikka hoderystende på oss bleke nordmenn med våre merkelige vaner

Oppe i dette dalføret hadde de nok også litt treverk i tidligere tider, for her var det innslag av andre typer bygg enn bare stein.
Det virker som at MAT og matkultur står mye sterkere her enn det gjør hjemme. Man stikker innom iskrembutikken og kjøper fersk iskrem til desserten, ikke en toliters fra frysedisken i kjøpesenteret. Og det er artig å se at byer med så få innbyggere fortsatt kan ha så mange spesialbutikker som f.eks. iskrembutikker. Byer på samme størrelse hjemme i Norge ville nok ikke hatt klientell til å få så mange butikker til å gå rundt

Veldig bratte fjellsider, og her oppe har Andrea kjøpt en låve som etter hvert skal renoveres til hytte.

På haugen til høyre ser vi huskyngen. Og til venstre ser vi vinterlandsbyen, der de opprinnelige beboerne tilbrakte de snøtunge vintermånedene.

Hennes far og bestefar var hendige karer, og hadde lagd alt fra senger og nattbord, til kjøkkeninnredning, vinduer og dører.
Neste dag dro vi på turné rundt i nærområdet – blant annet var vi innom en bondegård.

Da vi slo leir hadde været skifta fra ullundertøyforhold til iskald vind. Einar hadde jo tatt med telt i tilfelle akkurat slike forhold. Men teltstenger hadde han droppa
Så da ble det en levegg i stedet, ved hjelp av skiene.

...og enda et! Disse fire var NOGET entusiastiske til å endelig komme seg ut på tur etter 9 dager på kennel.

Og varmet oss med te i koppen
Etter jeg kjøpte denne jakken, har jeg skjønt hvor supert det er med ei stor og god hette, gjerne med skjerm. Det er såååå herlig når det blir kald vintervind - å trekke den opp over lua og snøre igjen!
På vei hjem ble det plutselig lunt igjen, og siden Arne sov så godt i pulken så tok vi like så greit en tepause på reinsskinnet i sola.
På hjemturen hangla hun mer og mer, og hang skikkelig etter så Tinka trakk henne med seg fram. Til slutt prøvde jeg å slippe henne løs for å se om det hjalp, men da gikk hun til slutt så sakte at hun ble lengre og lengre bak. Noe sånt har jeg aldri opplevd før, det er ALDRI jeg som går fra henne på tur! Og å ligge på pulken falt selvsagt ikke i smak.
Einar ruslet bare i vei til bilen for å kunne returnere med den andre pulken hvis hun kapitulerte totalt, og jeg gikk roooolig i snøen ved siden av skutersporet mens hun tuslet sakte framover med hodet langt nede. Ikke koselig!
Foreløpig teori er at hun rett og slett gikk tom for energi av den lange turen, samt å holde varmen i den kalde vinden. Hun har jo ikke samme varme pels som de andre tre, så det går nok litt ekstra energi på å holde temperaturen! Vi stoppa på vei hjem og kjøpte litt hundemat som hun spiste godt av, og nå etter enda to måltider så ser det ut som at formen igjen er på vanlig nivå. Vi håper!
Det er mye å huske på når man skal pakke til dagstur med beibigull, og nå må jeg altså legge til hundedekken og snacks – skjerpings på å gjøre det til en rutine hver gang og ikke bare innimellom som nå
SAMT å sjekke over at teltstengene er med da
Hehe!
Huff, jeg har tatt AAAALT for mange bilder!
Det blir litt overload her nå, så jeg har stor forståelse for at det kanskje ikke blir så interessant å se. Men så vet jeg at noen av dere vil kikke med stor glede på hvert og ett, og da kjører jeg bare på og hiver ut så mange bilder at det ikke ligner grisen. Og flere kommer

Vi kjørte 25 mil til Ivalo i Finland, og så tok vi fly derfra til Helsinki, og videre derfra til Milano. Og jeg skjønner hvorfor Finland kalles de tusen sjøers land!

Etter 14 timer på reisefot kom vi inn i en drøm av en leilighet i byen Verbania - her bor italieneren vår!

Og vi som ikke visste helt om han bodde i ei hytte oppi fjellet eller hva han egentlig gjorde
Så bodde han altså i en by med 30 000 innbyggere!

Og hvis han skulle bli lei av sommerjobbene med å gå etter gaupa i Finnmark, så kan han nok alltids bli interiørkonsulent!
Da vi kom fram var det 24 grader i skyggen, og det var jo over 30 graders forskjell fra her hjemme.

Haha, jeg føler for å begynne omtrent hver setning med "...I Italia....". Og i Italia er altså ALT lagd av stein
Husene, rekkverkene, gatene, you name it. Stein har de nok av!

I dette landet (sjekke variasjonen i setningsstarten da) så bor det altså 60 millioner mennesker. På samme areal som Norge. Det blir trangt!

Matshoppingen gjorde oss store i øynene. FOR en grønnsaksavdeling!
Det var alt man kunne tenke seg av frukt og grønt. Og sommeren kom med en gang vi smakte på sukkerertene og jordbærene!

Neste dag var det litt kjøligere, og mens Andrea dro på jobb, dro vi på turistrunde med ferje på innsjøen som byen ligger ved. Her ser vi inngangen til leiligheta.

Her er det visst aldri særlig til vind eller uvær, så skillene mellom innendørs og utendørs er veldig annerledes enn i Finnmark
Folk pynter og setter ut nips og naps

Vi fikk låne ei trille, noe som falt i smak hos alle involverte!
Ei sånn ei må vi kjøpe oss, til å bruke når vi er urbane!

Det var nesten ingen gamle biler å se, bare nye, fine. Og de var små!
Vi skjønte fort hvorfor da vi fikk se hvor brede gatene er rundt omkring

På innsjøen ligger en del øyer, og to av dem har i alle tider vært eid av en RIK familie. På 1700-tallet fikk de plantet trær og blomster fra hele verden, og skapte oaser som ikke kan beskrives med ord (eller bilder). Vi burde egentlig dratt tilbake på sommeren, når blomstringa virkelig er i gang!

Og hele dagen for han rundt og kjeftet og løp etter damene. I buskene, på plenene, under trærne, og over alt. I full fart, med svinsehalen etter.
Men inni var det helt RÅTT! Helt ufattelig for en rikdom denne gjengen satt på. Det var store trappeoppganger med vegger dekket av helfigurmalerier av innflytelsesrike familiemedlemmer, og alle bildene var mange kvadratmeter store. Det var spisesaler med krumelurer og dekorasjoner som må ha tatt årevis å lage. Soverom med himmelsenger og barnevugger og krimskrams. Egne rom med teater for barna. Flere bibliotek. Alle slags stuer med møbler som kunne beundres
Staller med gullbelagt seletøy og rustninger. Marmorstatuer fra hundrevis av år tilbake. Enorme takhvelvinger dekket med skjell i finurlige dekorasjoner. Steiner lagt i mønster på gulvet. Og selvsagt var det fotoforbud. Men det var kanskje like så greit, for ellers så hadde jeg vel stått der og knipsa enda

Jeg får SÅÅÅ lyst til å reise tilbake i tid og oppleve sånne steder i sin egentlige setting!
Tenk så mange mennesker som må ha vært i jobb for å lage, og ikke minst for å vedlikeholde dette stedet

Min mat var faktisk en osteklump på salat og med tørka tomater. Og olje. Det var så godt at jeg nesten besvimte. Til og med oljen smakte godt!
Haha, vi må nok begynne å kjøpe mozarella på rema og lage sånn mat selv også

På denne øya gikk dagliglivet sin vante gang, her var det ikke kun palass. Også vanlige folk som bodde i kule gamle hus

...og akkurat denne, han fordrev dagen sin med å tøffe seg for en frøken. Og hun virka i grunn litt utilpass

Og da vi kom hjem, spiste vi påskekake! Ei DIGER kake forma som ei fredsdue, som "alle" kjøper til påske. Mmmmmm

Og til slutt en liten digresjon: Akkurat som i Spania, så var det rist inni kjøkkenskapet, så man bare vasker opp og setter rett inn til tørk
Opplevelsene har stått i kø hver dag. Nå starter vi på
hjemturen!
