Rita Cicilie & Co

Siden sist har vi brukt litt tid på å kikke på ovnen og prøve å ta på den…

Utrolig kjedelig at pappa lagde denne greia her foran altså!

Tanken var å forminske den litt i det Arne skjønner at han ikke skal ta på ovnen, så den kan beskytte fra fall uten å være så prangende Men som ei i barselgruppa sa “da kommer det alltids flere små, og så er dere i gang igjen” Så kanskje den blir stående som den er i ei stund!

I går kveld var jeg på sesongens første tur med alle fire hundene foran sleden. Og uten vognbag med beibigull oppi. Fantastisk forfriskende! Igjen blir jeg helt bergtatt av lykke når jeg er ute på tur alene – det er akkurat som at alle opplevelsene blir litt større når man bare har seg selv å tenke på, og ingen å snakke med. Men hodelykta avslått under fantastisk nordlys, så må jeg nesten bruke floskler for å beskrive følelsen

...og så skal man ikke klage på utsnittet når man plager andre ut for å ta bloggbilder i svarte natta

Man skal være fornøyd

Før jeg la meg i forgårs, så jeg plutselig rett på støpselet til skotørkeren, som henger i den ytterste gangen der hvor hundene sover. Den trenger jo egentlig ikke stå i så lenge vi ikke skal tørke sko, tenkte jeg (inspirert av diverse brannvernkampanjer og kurs) og nappet den ut i forbifarten.

Enten var det et magisk lykketreff, ellers så har vi en frøken som har gått elektrolinja på videregående. Neste morgen var i hvert fall ledningen kondemnert!

Og det samme var mine elskede "samesko"-støvletter.

Jeg ble så skuffa og trist at jeg måtte ta en liten pustepause… Men vi får se om det går an å sy dem om, jeg har jo ei når merka “leather” til symaskina mi. Så kanskje det blir samesko-boots i stedet!

Uansett så har jeg vært på utkikk etter vintersko med litt mer varme i, for det frister ofte liiiite å ta på utesko med bare “tynnsokker” inni når jeg skal ut i verden. Og så blir det liksom litt overkill å gå med skutersko rundt omkring på trening og butikken osv. Så derfor tok jeg til slutt det crazy valget å bestille meg et par Timberland støvletter til å holde varmen i, samtidig som jeg kan være ørlite elegant

Her kan jeg ha på både sokker OG lugger inni, så nå skal det bli andre boller! I bakgrunnen skimtes hundeburet som Ronja sov i etter episoden forrige natt.

Men tror du jaggu ikke at en NY tyggeepisode har funnet sted ute i gangen i natt??? Denne gangen ei hundesele. Så kanskje vi må drive elimineringsmetoden med buret helt til vi finner ut hvem synderen er? Mine nye støvlettgull skal i alle fall bo inne i skapet, trygt unna alt som heter skarpe hundetenner!

Og ellers så driver jo poden og velger vei i livet, foreløpig er tannlege eller oppvaskemaskintekniker (?) høyt på lista.

Og vi har tatt det crazy valget å gå for noen fargeglade krus til kjøkkenet! Det er jo ikke SÅ stas å dekke frokostbordet med postbanken, utdanningsforbundet, gule, grønne, og allslags krus

Men så er det jo et ganske stort valg da, det med å velge hvilke man skal kjøpe når man ikke skal ha bare to stk. Når man liksom skal kjøpe KRUSENE for framtida Haha! Så derfor gjorde vi det like så greit helt crazy. Farge i hverdagen og farge i interiøret er helt sikkert fint for humøret

Enkelte her i huset har jo så fint bestikk at det faktisk må stå framme som en fargeklatt det også!

Jeg glemte å nevne skuffeinspektør, det er jo også høyt på lista over drømmejobber! Han er så søt, når han holder noe i begge hender, så glemmer at å holde seg fast med den ene hånda. Og vips så står han og svaier uten støtte

På bildet så lener han seg jo på skuffen da, så det teller ikke som den helt store illustrasjonen, men dere skjønner hva jeg mener!

GOD HELG!

I dag hørte jeg på radioen at det skulle bli et spektakulært nordlys over hele landet, på grunn av en solstorm. Lignende forhold har det visst ikke vært på 6 år, i følge den ivrige Røed Ødegaard

Vi måtte rusle en tur ut rundt huset i kveld, og nordlyset skuffet ikke!

<3

Neste gang skal jeg ta bilder med lengre lukkertid, det ser jeg nå. God natt!

Mens jeg redigerte bildene og skrev den forrige posten, så har de tre skjærene vært og henta resten av gjengen!

Har jeg for lite å finne på om dagen…?

Amatøøører! Dere må jo sitte OPPÅ, ikke sant!

Men åååeh, pappa! Vi får ikke til!

I dag har jeg fått gleden av å studere ei intens treningsøkt som foregikk rett utafor kjøkkenvinduet vårt!

Det foregikk som sådan... Hoppe opp og balansere i et par sekunder på de dinglende herlighetene, hakke det man rekker, dette ned på snøhaugen, hente igjen pusten en liten stund... Og på'n igjen!

Det er litt artig med disse skjærene, jeg har liksom fått følge i prosessen fra de var små dunete boller som svinset rundt her sammen med mamma og pappa, og til de nå er en gjeng med lure bøller som fordriver dagene sine med å "henge" rundt her og pønske på rampestreker.

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg kjenner dem igjen fra andre skjærer, men det aner meg at det er de samme som har vært rundt huset her helt siden i vår da jeg begynte min hjemmeværende periode

Det er kanskje ikke helt politisk korrekt, men jeg synes de er artige og søte

Og fine!

Koselig at de er så flinke til å være sammen hele tida, de er nok sosiale småtasser!

Jeg tenkte å komme med en anbefaling igjen Siden jeg har tatt på meg oppgaven å tipse alle dere der ute om alt fra tapetprøver til marsipangodis man lager selv, så fortsetter jeg i den gode steamen

Denne gangen er det noe litt mer moderne og “teknologisk”, som jeg selv ble tipset om for lenge siden, men ikke har fått somla meg til å prøve før nå. Det heter dropbox, og er geniaaaaalt hvis man har en smarttelefon og en datamaskin, og for eksempel “jobber med å blogge” (hihi) eller av andre grunner driver og overfører filer fra telefonen til datamaskina og omvendt. Jeg tar jo en del bilder med mobilen, og synes det er litt pes å finne fram ledningen til å overføre dem til datamaskina. Innimellom sender jeg dem på epost fordi jeg da slipper å reise meg fra sofaen Hehe.

Men NÅ har jeg lasta ned dropbox på både mobilen og pc’n, så når jeg har tatt et bilde med mobilen som jeg vil ha på pc’n så legger jeg det bare i dropbox-mappa på mobilen. Vips så er det også i dropbox-mappa på pc’n. Uten at jeg en gang trenger å tenke på å reise meg opp fra sofaen Bedre blir det nok ikke

Dette skal visstnok også fungere med alle de sære apple-produktene.

Mulighetene er uante! Man kan i tillegg dele mapper og album, og man kan gi filene en link som man kan sende til andre, så de kan klikke på den og se f.eks. bildet uten at man trenger å laste det opp i en epost.

Hvis det hørtes interessant ut, anbefaler jeg å kikke innom på dropbox.com!

Det var dagens visdomsord herfra

I dag har jeg brukt kontursaga igjen Det var på tide! Fuglelivet den siste tida var inspirasjon for dagens motiv; to pipip-silhuetter. Lurer på hvor og hvordan jeg skal henge dem opp!

Og så må jeg vel male dem først.

Verdens mest hjelpsomme og ivrige bloggassistent

Jeg tenkte å vise konseptet med pakkpulk og vognbag – et fint pauseinnslag mens man venter på å få kjøpt en skikkelig barnepulk.

I bunnen er et reinsskinn, og så står bagen oppi der, og til slutt så pakkes alt inn med overtrekket til pulken.

En fordel er at det i alle fall blir varmt og godt nedi der med så mange lag

Så har jeg ei stretchline mellom pulken og meg, og ei line videre fra meg og til….

Varga! Verdens beste trekkjente. Og det er i grunn et must med trekkhund hvis man har tenkt å gå lengre enn to hundre meter For denna greia er tung å slepe på!

Ei ulempe med line i stedet for et fast drag er at hvis (når) jeg faller, må jeg sørge for å ta i mot pulken med hendene så jeg ikke får den i kanonfart rett i ryggen. Aua!

Flink frøken!

Stakkars Kine fikk bli hjemme i dag, hun hadde nok helst vært med hvis hun fikk bestemme selv

utrolig godt å komme seg litt ut! Jeg har vært så sosial eller husarbeidende denne uka, så dette er første skikkelige turen ut i dalen.

Deilig lyst og fint for tida!

På veien hjem hadde vi faktisk en velt også! Det tok jeg ikke bilde av, dessverre Men gikk i alle fall veldig bra; han ligger så godt innpakket med saueskinn, vognpose og ullpedd, så han hadde ikke rikka seg

Men han våkna da I strålende humør, heldigvis.

En skal ikke kimse av å dra på formiddagsekspedisjon med mamma.

Veldig fornøyd gutt tilbake på "egne hjul"

Vi chiller hjemme mens Einar er på isfisking, og byr på et bilde fra i sommer

Koselig!

Jeg har bakt ti brød, vaska gulv og kopper, skifta på senger og styrt bare verre. Det er lenge siden sist jeg har hatt så masse energi til husarbeid!

Og så har jeg vaska klær og rydda vekk de tørre. Og da må man jo innimellom bare stoppe opp og se med hjertet på det man gjør

For noen ganger er scener fra hverdagen nok til å smelte meg helt

Selv om gulfrøkena ikke er i form til de helt store ekspedisjonene, så må hun jo få av kragen litt og lufte seg i frisk luft. Selv har hun vurderingsevne lik en gullfisk, og ville sikkert blitt med på nordpoltur om hun ble invitert, med det resultat at formen ville blitt betraktelig verre etterpå igjen. Derfor ble det tur til postkassa i bånd i dag

Sammen med oss da, vi må jo bare være verdens beste turkompiser?

Etter turen henta jeg fram akebrettet som vi kjøpte for 30 kr på gjenbruket i sommer. Arne kikket på med en skeptisk mine mens jeg la dyna hans i bunn.

Og Kine trodde umiddelbart at jeg hadde ordna en uteseng til henne, og hoppet oppi med stor glede! Haha

Vi fant fort ut at det ble for vanskelig å sitte oppreist hvis vi skulle kjøre annet enn på flat mark. Det er ikke et babyakebrett, og har ikke skikkelig ryggstø. Men på magen gikk det helt topp, også i ulendt terreng!

Lille søte selungen trillet av bare en gang, og tok det med godt humør etter først å ha vurdert å sutre litt

Så da ble det noen runder rundt huset med en hylende glad liten gutt på akebrettet!

Kine har haltet ganske ille i det siste, og spesielt på morgenen. Det er fort gjort å slå seg, eller skli og strekke seg litt når man løper løs på tur som hun gjør, og jeg har valgt å se det litt an. Selvsagt har jeg sjekka henne litt selv, men i motsetning til den barske bjørneloseren Tinka, som hyler med en gang man er i nærheten av der det gjør vondt, så sier ikke Kine et pip. Og dermed blir det vanskelig å finne ut om vondtet sitter i labben, i kneet, i skuldra, eller hvor.

Jeg klarte altså ikke å finne ut noe særlig, men det sitter i en framfot i alle fall. Etter et par dager var hun bedre, så ble hun med meg og Varga på en skitur, og neste morgen var det verre enn noen gang. Akk o ve tenkte jeg, nå er det gammelhundlivet som har starta. Vi må til dyrlegen og få litt råd om aktivitetsnivået, kanskje spesialmat mot ømme ledd og muligens noe betennelsesdempende til det aller verste har gått over (det forhindrer visst at sånne skader gir forkalkninger til senere).

Vel framme hos dyrlegen med Kine, Arne og meg neste morgen, tok det henne omtrent to minutter før hun fant en diger sprekk i den ene poten. Det var jo FLAUT kan man si Ting har forandra seg siden den gangen da det var bare Kine og meg; på den tida så ville jeg nok helt sikkert ha oppdaga den selv. Men nå er det så mye annet som skjer, og min kjappe undersøkelse i dårlig lys ute i gangen gjorde at jeg overså såret – jeg oppdaga en annen og mye mindre sprekk i nabotåa da

Selv om det var litt pinlig for mitt rykte som hundeeier med kontroll på sakene, så var det jo uansett UTROLIG BRA at det var en sånn bagatell! Litt salve, en potesokk, og kanskje litt olje i maten for å forhindre tørre tær så er vi i rute igjen. Hurra!

Og da valgte hun selvsagt å feire det med å få bank av Tinka senere samme kveld. Så nå er foten perforert, frøkena er på tablettkur med antibotika, og ja, så er det den kragen igjen da.

Hurra for kragen!

Potesokken hun må ha på når vi går tur, ble plutselig vårt minste problem. Ser ut som vi slipper de store turene noen dager framover nå gitt.

Selv om Kine ikke har løpetid nå som hun får p-sprøyte, så får jo de andre det, og da blir de mye mer edgy og kranglete. Og sånn btw så fikk Kine innbilt svangerskap for en stund siden selv om hun er på hormonsprøyte. Så det var visst ikke så lett å bli kvitt det.

Ja, og etter dyrlegebesøket så stakk vi til Emil på formiddagsbesøk

Gutta boys har blitt så store at de faktisk har glede av andre beibier nå, så det er artig å la dem møtes og tjone litt. Selv om de store deler av tida sto og hang ved hver sin mamma

På kvelden tok vi mødrene turen på TEATER her i Lakselv – forestillingen het Amundsen vs Nansen, og var kjempeartig og informativ. Amundsen var ikke en særlig sympatisk type må jeg si! Sneik til seg Fram – båten på falske premisser og sneik til seg Sydpolrekorden som Nansen hadde planlagt

...og kasta brennevin i trynet på Nansen da de ble uenige

En utrolig artig og uformell forestilling - teater er gøy når det er bra!

Kilde til begge bildene: http://www.ht.tr.no/index.php/theatre/showview?iShowID=298

Og siden jeg hadde hørt de to hovedrolleinnehaverne på radio der de oppfordret folk til å komme og ta en prat etter forestillinga, så måtte vi jo bare ta bilde sammen med Amundsen aka Himmelblå-Roy backstage da folket gikk.

Fantastisk!

Og innimellom de andre småtingene vi har puslet med denne uka, har jeg endelig kommet i gang med å lage litt barnemat

Etter tips (og erfaring) med at ferdigFISKEmaten på glass smaker noget harsk, satset jeg på å lage et par fiskeretter sånn for å gi Arne en positiv opplevelse av havets mat fra starten av. Tran til middag er jo ikke godt Mulig vi bare har vært uheldige, men det var ikke god fiskemiddag vi kjøpte på glass i hvert fall! All den andre maten har vi vært veldig fornøyde med da

Det er forbausende enkelt å komponere maten selv, og faktisk så smaker det godt uten salt og krydder. Hvitløk (!) og urter er lov, så det hever jo smaken til uante høyder. I går lagde jeg kveite med gulrot og en hvitløkssaus, og den retten ble så god at begge vi voksne kunne tenkt oss noe lignende selv Kveite er jo virkelig bra saker da.

I tillegg ble det torsk med karri, og ei kveitesuppe med ris. Velsmakende alle tre rettene synes jeg, og så gjenstår det å se om lillemann er enig Vi har nå i hvert fall en del glass i fryseren nå

Og i dag lagde jeg til oss voksne vintergrøt av tyttebær og byggkorn (og SUKKER). Anbefales på det groveste, en søt og god dessert som samtidig er full av antioksidanter (antar jeg. Tyttebær er jo så surt at det må jo bare være sunt! )

Spises med melk på. Mmmm!

Det ble en hel del dessert som ligger i fryseren og venter på å bli tatt opp

Edit: Jeg glemte jo helt å si takk til mamma, pappa og Karina som har plukka tyttebæra til oss

Megakult at vi har plassert frøautomaten bak en stolpe, så vi akkurat ikke ser den fra kjøkkenvinduet.

Men hvis vi holder oss heeeelt ut i venstrekanten, får vi med pipipene på bilde! (Vi får flytte flaska til venstre en dag vi har litt tid til overs.)

Autofokusen på telelinsa har tatt kveld, så man må nesten bare fokusere på fuglematen, og vente på at en liten rakker kommer og setter seg der så den blir i fokus De som lander på gjerdet eller på bakken har vi med andre ord ikke sjans til å få foreviget før de er et annet sted.

De LIKER pølsa! Det er bare sånn at nebbene er så små, så de får ikke gjort synlige innhugg på bare en måneds tid

Og så til årets bilde, tatt av Einar. Stjernefotograf

Jeg har møtt ei kul småbarnsmor med hester, og ble med på tur i dag! (Og jeg må seriøst sjekke opp hva jeg gjør FEIL med kameraet for tida... Husker ikke at bildene ble så dårlige før?

American Paint Horse!

En sånn har jeg faktisk aldri sett før Veldig fin!

Vi hadde en super offroad fjelltur, i megafriskt vær og masse snø innimellom. Enkelte partier skulle vært foreviget. Det var i alle fall toppers at hestene var to stødige kropper. Flott å snuse inn litt hestelukt igjen, jeg håper det blir flere turer ilag

Så var jeg hjemom og plukka opp gutta boys, før vi stakk på besøk til denne gjengen!

Hengestol var konge!

Emil syntes det var koselig med besøk

Arne fant et lokk til en tutkopp, og så satt de sammen på gulvet og suttet.

...og suttet!

Men plutselig var kosen over, da Arne snappet til seg smukken mens han fortsatt hadde tutkoppen i munnen. Man trenger jo ikke være størst, bare man er frekkest

Vi fikk da roet gemyttene litt etter ei stund, og så hadde vi en fin kveld igjen etter det Nå er vi klare for ny uke!

Vi har en vedovn i stua som er veldig interessant for Arne, med mange luker på forsida og fine håndtak til å pusle med. Dessverre så har vi ikke lyktes med å forklare ham at den er skummel innimellom (for den er jo ikke det hele tida, og det ødelegger opplegget litt), og vi har egentlig roa det litt med vedfyringa en periode. Ovnen blir jo helt rødglødende varm, og det er veldig stressende med en gutt som krabber dit bort hele tida. Så har vi jo varmepumpe, så vi overlever.

Vi har tenkt at det ordner seg med tiden når han blir litt mer innsiktsfull (haha), og har hørt med mange andre som ikke har hatt problemer med litt eldre barn, siden de fort skjønner at ovnen ikke er god å ta på.

Helsesøstera var helt enig i dette, og trodde nok også at han straks ville komme dithen at han tar denne sammenhengen. Men så la hun til at hun hadde sett mange barn som hadde falt mot ovnen i lek, og svidd hele innsiden av hånda. Og / eller ansiktet.

Da fant vi ut at det er like så greit å ordne noe foran ovnen først som sist. Og dere husker kanskje hvordan det pleier å bli når Einar lager noe?

Det pleier å bli SOLID. Skal det holde en kolibri, holder det en elefant. Lett.

Og skal det holde en beibigull bort fra ovnen, holder det nok lett en flokk ville hester bort fra ovnen også. I love!

Så over til noe heeeelt annet! Jeg var heldig på salg i fjor høst, og kjøpte et par støvletter i skinn, nedsatt fra 1400 til 400 kroner. De satt som et skudd på foten, men da jeg kom hjem, så jeg at de ikke satt så pent rundt leggen.

Det ble litt ridestøvel-aktig, og de har fått stå i fred i laaange tider.

Men i dag fikk jeg ideen om å kombinere dem med leggvarmere! Det ga en litt mer kledelig rynke-effekt synes jeg. Nå skal de nok få luftet seg litt oftere! (Det er forresten bare å digge utsnittet til fotografen )

Jeg som har blitt mamma og alt, kan jo ikke lenger svinse rundt i sky high heels som jeg gjorde før Nå må jeg nok prøve å legge meg på den litt mer klassiske og duse stilen til voksne damer. Haha

Så over til selve hovedsaken i blogginnlegget:

Vi har vært i Alta i dag, og besøkt lille fine Prinsesse Eline!

Arne syntes at hun så skikkelig interessant ut, der hun lå og vippet seg

Og la la, for ei frøken!

*SMASK*

Hun syntes ikke noe særlig om at han var så direkte og nærgående. De må nok jobbe litt med kommunikasjonen før alt går helt på skinner!

Hun var da i alle fall ganske så interessant!

Det er såååå fortærende når alle bildene er uskarpe. Jeg orker ikke helt å forholde meg til hva jeg gjorde feil i dag, det er sikkert både blender og lukker og alt som er. Men vi ser da hovedtrekkene av hva som skjedde og hvem som var der

Frøkena pynta seg med kjole, og brakar pynta seg med skjorte, men du verden så vanskelig det var å få et fint bilde av dem sammen

Eline var sporty og tålte mye herjing uten å bli redd eller sur Litt vill i blikket innimellom, men humøret på topp altså. Helt sant!

*Fingertrikseeeet*

HYL!

Rabagaster altså... Komme her og hoppe og hyle

I de uskarpe bilders navn... Men fin, det er hun!

De aller, aller fleste synes at Arne ligner mest på pappan sin, men dette bildet som jeg tok av ham i dag viser at han har noen av mine trekk også!

Det ble kanskje ikke så tydelig på montasjen, men legg godviljen til da vel

Arne fikk kun det hekla pleddet fra oss på julaften, vi ville se det an og finne ut hva han fortsatt trengte når gavene var åpna Han vet jo foreløpig ikke forskjell uansett

Det flyter jo ikke akkurat over av leker i Arne sitt skattkammer (ganske så bevisst policy fra vår side), så vi tenkte at det kunne være koselig å gi ham noe artig å bryne seg på; en gåbil! Jeg fant en kul bie-forma en på nett, og i dag kom den. Den var myyyye mindre enn jeg hadde trodd, men veldig artig!

Forresten så blir alle pakker levert på døra med postbudet her oppe, en super service som jeg får utnytta til fulle nå som jeg er hjemmeværende og kan ta i mot dem!

Bia har følehorn som man kan gjøre BOIOIOIOING med!

...og så kan man jo selvsagt smake på dem da!

...og bøylen smakte også godt

Artig, artig!

Nå har vi altså verdens rareste og søteste gåbil i hus!

Så skal vi bare få rydda vekk eska nå i kveld, så den ikke tar all oppmerksomheten fra bievidunderet

De funker!

Arkvifoto

Meiseboller skal jo liksom være sikret mot store fuglers anatomi; bollene er for små til at kråker og skjærer klarer å sitte på dem og samtidig hakke dem i seg. Men som den oppmerksomme leser har fått med seg, så trenger ikke fuglene å sitte på meisebollen når de skal forsyne seg. Hvis man henger bollene rundt omkring i ei bjørk for eksempel, så kan skjærene sitte på en annen kvist og hakke. De har fått en herlig teknikk, meisebollene gynger fram og tilbake mens fuglene sitter stille og hakker hver gang den kommer tilbake. Og nå er det altså tomt i bolletreet og jeg tror ikke vi blir å henge opp flere der heller

Arkvifoto 2

Meeeen siden vi begge har sett en kjøttmeis på pepsiautomaten ved flere anledninger, så gir vi ikke opp!

Her skal småfuglen(e) få godsaker, koste hva det koste vil. Derfor prøver vi igjen, denne gangen med ei halv kokosnøtt full av fuglesnop, samt to boller. Hengt opp i “stativet” med resten av fuglematen. Så får vi håpe at de store frekkingene ikke har skills til å klare denne biffen!

Jeg lurer forresten litt på hvorfor ingen av fuglene vil ha den digre pølsa med fuglesnop som vi kjøpte i Finland i fjor vinter og hang ut nå til jul. Kan sånt harskne tro?

1. Det er nok ikke mange småfugler som holder til her ute på Stabbursnes på vinteren, i hvert fall ikke like mange som hjemme i Meråker der de er over alt.

2. De fleste som er her, har visst ikke fått med seg at det er buffet i ei pepsiflaske borte ved huset vårt.

3. Men minst en av dem har skjønt greia, og han skal vi jaggu holde på

Jeg har fått noen spørsmål om å gå litt nærmere inn på hvordan man koker grøt selv, og det supreste som finnes er jo når jeg kan blogge noe på “bestilling”, for da vet jeg at i alle fall noen vil lese det!

Nå mangler bare grøtbloggen og bloggen til Kompis, så har jeg faktisk ikke flere bestillingsverk igjen Da må jeg vel begynne å bruke fantasien igjen. Jo, og så var det Gunnhild sitt ønske om et bilde av Arne og meg hoppende på gymballen da. Haha!

Edit: Det er i hovedsak snakk om å koke grøt til babygull her, men hvis man vil lage seg en dose selv så er det vel lov det også

Her er de melsortene vi tar utgangspunkt i: Sammalt spelt, sammalt hvete grovmalt, maismel, havremel og hirseflak. Havremel fant jeg til slutt på ica, og mais og hirse har de på helsekosten.

For å koke et par-tre porsjoner med grøt så putter man 4 dl vann i en kjele, og så sånn omtrent fire toppede spiseskjeer med mel. Og her er det vel i grunn bare å blande etter innfallsmetoden og sjekke hva som faller i smak. Maismelet og hirseflakene egner seg i alle fall best i en blandingsgrøt med f.eks. havremel, mens alle de andre tre kan lages alene eller sammen med andre.

Edit 2: Etter en krisetelefon i kveld så vil jeg presisere at man må bruke KALDT vann når man blander melet i. Hvis man koker vannet i vannkoker først, og så heller melet i, så blir det baaaare klumper som er umulige å få vekk!

Eksempelvis:

- 4 ss havremel

- 2 ss havremel og 2 ss hirseflak

-3 ss havremel og 1 ss maismel

- 4 ss speltmel

- 2 ss sammalt spelt og 2 ss sammalt hvete

…. og slik kunne jeg fortsatt i det uendelige. Dere skjønner opplegget Kok opp, og la det småkoke i noen minutter – omtrent 5

Før man starter kan man jo lese seg litt opp og ta stilling til når man vil introdusere gluten i kosten da, i forhold til hvilke av melsortene som inneholder gluten og ikke.

Så er det jo artig å smakssette grøten med noe ekstra godt! Man kan kutte en banan i biter, eller raspe et eple, eller en halv av hver for eksempel. Og bær er alltid godt. Ellers så har vi aprikosgrøt fryst ned i muffinsformer, så vi kan ta opp en klædd og tilsette i grøten – det er kjempegodt! Akkurat det samme har vi gjort med sviskegrøt.

Og til slutt så er det sånn at små barn trenger fett for å vokse, og de får ikke problemer med kolestrolet sånn som vi voksne kan få. Derfor kan man godt tilsette en klatt ekte smør! Margarin er kjemisk framstilt, og i følge barnematboka mi så bør man heller holde seg til “ekte vare” når det gjelder småttisene. (Jeg trenger ikke gå inn på hvor gammel jeg var da Trond forklarte meg at margarin ikke kommer fra kua. )

Og så MÅ MAN tappe vann i kjelen etterpå, ellers blir det et irritasjonsmoment uten like å skrubbe den ren

I dag ble det grøt med spelt og hvete, og svisker og aprikos. Og det var veldig populært

Så er det bare å ta fram ei skål fra kjøleskapet til neste grøtmåltid og varme grøten opp i en liten kjele eller i mikroen hvis man har det. Jeg bruker en bitteliten kjele og ei spiseskje, så blir det så lett å sette det i maskina etterpå

Måltidene der vi alle er samlet rundt bordet er noen av dagens høydepunkter for lillegullet, da sitter han glad og fornøyd så lenge som helst. Spesielt stas er det hvis han får smake på noe fra våre tallerkener, eller hvis han får ha litt mat for seg selv borte på “sitt hjørne” av bordet.

Det har nemlig en tendens til å bli sånn at han får ha bordplassen sin i fred

Det å utforske nye smaker og konsistenser er veeeeldig stas, og la oss håpe at det holder seg slik også når han vokser til!

Det gjelder å ha en stor klut klar til måltidet er over da Og kost / støvbrett til å klarere området. Nå kan vi angre oss for at vi har kastet hundene ut av kjøkkenet og stua

Det å spise selv er bare en ekstrabonus da, for skal det bli noe "matnyttig" resultat av det hele så trengs det bittelitt assistanse

Men du verden, så koselig og artig det er! Og han får jo i seg en god del på egenhånd også

Jeg er overbevist om at det er lurt å la småttisene prøve litt selv

Nå er vi i alle fall gode og mette her i gården, så nå må vi vel finne på noe annet artig! Håper dere har en fin dag!

Så koselig at du ville ha et innlegg fra meg. I dag startet jeg dagen rolig med å bli inne da søstrene stakk ut i hundegården. Og jeg tok det kuli mens sengene deres ble rydda vekk.

Ikkeno stress, jeg liker å starte dagen litt chill.

Så var det den plagsomme fotograferende mammaen min da...

...

Litt senere tok jeg med lillebror og mamma ut på tur!

Komigjenskalvigåsnaaaart???

Jeg var en rakett, som vanlig!

Jeg synes at jeg klarer å formidle min holdning til å bli fotografert... Med kroppsspråk, liksom! Men det virker ikke som at mamma tar hintet.

Jeg prøvde å bite henne litt i den irriterende knipsehånda for å gjøre det tydelig hva jeg mente.

Men nei. Hun bare fortsatte! Gr.

Så gikk vi tur da. Nå er det is på elva!

Så kikka vi på noen kråker, men de er så kjedelige synes jeg.

Skjærer er tøffere i trynet, de kan gjerne sitte på gjerdet i hundegården og terge oss en hel formiddag. Kråkene sitter bare på høyspenten og er feige.

Så var jeg rakett igjen da!

Jeg tror nok at lillebror synes jeg er tøff og spennende å se på når jeg løper med rakettfart og bjeffer samtidig!

Jeg ER jo tøff.

Det er ikke jeg som har rasert selen altså. Det er det Tinka som har gjort!

Helskottans fotomamma.

Men det er jo helt ok å stille opp på noen bilder sammen med lillebror da!

Han er fin!

Og dagen er enda ung. Nå skal jeg kule’n litt i noen timer tror jeg…. Vi snakkes!

Vi har jo som kjent en del kjøtt i fryseren, og her kommer et tips til ei lettvindt suppe man kan lage en dag man vil pusle bittelitt på kjøkkenet!

Du trenger noe slags kjøtt, som du hakker i terninger. Putt det i en kjele og dekk det med vann. Vannet saltes med 1-2 ss havsalt pr liter. Dette må visstnok smakes til i følge saltmesteren her i huset, men prøv og se hvor mye du synes er passe da vel Så skal kjøttet koke i et par timer, og deretter kan man bare sette det til side fram til man nærmer seg middagstid. Altså kan man koke kjøttet på formiddagen hvis man har litt tid da, og så lage ferdig middagen på litt over en halvtime senere.

Kutt opp omtrent like deler (altså like mye av hver) med kålrot, gulrot og potet. Og kanskje en løk og en god del purre i store biter! Jeg liker masse grønnsaker og en mindre mengde kjøtt, men her er det fritt fram til å vurdere mengden selv!

Putt grønnsakene oppi sammen med kjøttet, tilsett ekstra vann så de er dekket, salt det ekstra vannet likt som i stad (etter smak), og kok til grønnsakene er møre. En liten halvtime. Vips!

Det er sååååå godt, spesielt med flatbrød til. Og masse smør på flatbrødet så klart