Rita Cicilie & Co!

Volleyballturnering og overnattingsbesøk:)

29.08.10 20:30

Vi har vært litt crazy, og invitert alle mine nye kolleger, alle fra Kvalsund skole, og ellers en del folk vi kjenner til å komme på volleyballturnering og grilling her på Stabbursnes:)

Og Einar fornektet seg ikke; lager han dukkeseng kan den sikkert brukes av en hest, og lager han stativ til å henge opp volleyballnetettet på, kan man også bruke det til å binde fast elefanten sin i. I like it:)

Vi startet rolig, med grilling og chilling.

Denne lille frøkena skulle vel helst ha sovet en liten dupp, men det var ikke mye aktuelt altså:)

Da det var tid for oppvarming, tok lærerne ansvar og demonstrerte alternative metoder.

Det viste seg fort at jeg i tillegg til å mangle volleyballskills, mangler alt av innsikt i å lage kampoppsett til turnering. Det var jo en vitenskap i seg selv, og heldigvis tok en annen gymlærer ansvar og fikset biffen:)

Arrangementet var kjempekoselig, så vi må nok gjenta til neste år! Da resten av gjengen dro videre på nye eventyr, ble disse tre igjen fra lørdag til søndag:

Anne Kristine, Thomas og Fiona; de tre som kom fra Kvalsund og nesten tok gull i finalen. (Ikke Fiona da:)

I dag tok vi en tur i finværet, plukket litt bær og greier.

Og rekognoserte litt til der jeg og et par kolleger skal på tur med elevene til uka.

Vi traff på Mattis som var ute med firehjulingen og puslet oppe ved reinsslakteanlegget.

Det ble noen liter krøkebær i dag også, så det blir nok mere saft snart.

Det er ikke bare Kine som er ei vill jaktfrøken!

25.08.10 16:59

I går var vi nemlig ute, og ruslet litt, da jeg plutselig fikk øye på noe spennende!

Hysj, her må vi gå stille! (Ja, jeg har alltid med rifle på spasertur.)

Det sto nemlig tre rein oppstilt på rad rett oppi vollen!

Og dem måtte jeg bare prøve å knerte.

Og det verste av alt; jeg fikk knerta alle tre en etter en, uten at de andre sprang. Og uten at de ferdigknerta rørte seg nevneverdig heller. Nei og nei, for en ekvipasje vi skal bli med tida, Kine og jeg! Her aner jeg store muligheter for en ny bi- eller eventuelt hovedinntekt.

Alle må da være interessert i å betale for å få med så rutinerte jegere på laget sitt.

Grunnen til Stihl-buksa på spaserturen er at vi dro rett i "tømmerskoja" etterpå for å kviste og kappe trær som Einar hadde felt i sommer. Den lille søte Husquarna motorsaga mi har jeg faktisk ikke brukt siden jeg utvida veien til flyttebilen i 2008, og den var fortsatt god som et skudd. Jeg fikk skryt for raskt og presist utført arbeid, og var stolt som et lite ekorn da vi ruslet ned igjen. Det var altså litt hjelp i at jeg var med:) Men Einar fikk bære begge motorsagene de kilometerne vi skulle gå altså. Jeg er da ikke noen traktor heller:)

Og så har jeg både bakt brød, vasket og vi har lagd massevis av kreklingsaft de siste dagene da, sånn for å ikke virke alt for guttete her:)

Og en ting til: Hils på fadderungen min!

Er ikke han søt eller? Han står med hånda sånn på begge bildene, synes sikkert selv at det ser uhyre kult ut:)

Jeg har blitt fadder gjennom Plan, og anbefaler alle å gjøre det samme. Pengene går ikke direkte til ungen du støtter (det ville vært veeeldig urettferdig for naboungene som ikke har fått noen fadder enda) men til lokalsamfunnet, skolen, barna, og helseforetakene. Føles herlig å kunne hjelpe til i hvert fall bittelitt!

Båndtvangen er over!

22.08.10 00:14

Noe som gjør at den flotte jakthunden min kan være løs etter alle kunstens regler igjen. Og jaktlederen i familien har faktisk GPS- halsbånd med peiler og skjerm med diverse info. Måtte prøves!

Varga var bandhund for anledningen, for det var rein i området, og hun kan fort stikke etter den. Kine derimot er rein-ren og jakter kun på elg. Og andre ting.

Dette synes jeg hun kledte max altså!

Jaktleder hadde ansvar for gps, peiler, bøtte, bærplukker og bandhund. Slik at løshundfører kunne nøye seg med å holde styr på egen bærplukker, og selvsagt hundeførerjobben da!

Jeg pekte inn i skogen og sa "søk!", og gulhunden la på sprang i vil fart. I starten fikk vi masse skryt, og uttrykk som "jobber godt under søket" og "loser på objekt i tre" kom fra sjefen som fulgte bevegelsene på skjermen. Etter en stund viste det seg at mor hadde satt halsbåndet bak fram, så hunden slett ikke kikket opp i et tre, men sto og snuste på et hull der det bodde en mus.

Halsbåndet ble satt på rett kjøl, og neste søk resulterte i at gulhunden kom løpende med et bjørketre på 4 meter til oss. Flottings! Etterhvert ble det også lest høyt fra skjermen, ting som "hund, 19 meter" og "hund, 4 meter", og tilbakemeldingene dreide i fra "god kontakt med fører" mot "noe uselvstendig i søket" da frøkena stort sett holdt seg innenfor 20 meter fra mor hele turen. Etter hvert ble det klart at bærplukking var mer Kines greie enn hva jakt er, og man trengte ikke noen peiler for å holde styr på henne; hun hoppet rundt som en virvelvind foran bærplukkeren og ga oss god konkurranse!

Varga var ikke noe dårligere, og jaggu fikk vi stå på for de literne vi fikk oppi bøtta:)

Her er våre fire blå tunger representert ved jaktfrøken Kine. (Den ER blå altså, selv om det ikke sees!)

Oppsummering etter første jaktprøve: Gulhunden har korte, relativt selvstendige søk med lavt tempo og lite resultat. Losmål ikke prøvd. Mestrer bæring av pinne meget godt. Særdeles godt samarbeid med fører. God evne til å lese terreng og spore blåbær.

PS! Jeg har lagt til et par sitater!

Klargjøring av hundegården for vinteren!

19.08.10 09:17

Siden mannen som hadde de to jämthundene har flyttet, har vi lenge tenkt på å lage en åpning mellom de to delene av hundegården så de fire frøknene får litt bedre plass. Samtidig så er det glimrende å kunne ha to avdelinger når det trengs, så planen var å lage en dør mellom. Og det oppdraget tok pappa og jeg mens Einar var på arbeid!

I starten (og faktisk helt fram mot slutten) av prosjektet var vi veldig usikre på hvordan dette ville ende opp, og ikke minst hva Einar ville synes om det hele. Det føltes livsviktig at han skulle bifalle og applaudere våre evner, og være strålende fornøyd med arbeidet da han kom hjem. Redselen for hvordan døra til slutt ville se ut, gjorde at vi begge to helst ville være assistent, og overlate alt av ansvar til den andre. Men da det nærmet seg ferdigstillelse, var vi strålende fornøyde begge to, og mente vel i grunn at det må være noe sånt vi er skapt for å drive med;)

Det er vel ikke mulig å ikke bli begeistret over sånt arbeid? Haha, det er ufattelig mange vendinger fram og tilbake, mye saging og mange valg å ta underveis bare for å lage ei så enkel dør altså!

Da Einar var vel hjemme fortsatte arbeidet med å forbedre hundehusene. Det er lite inspirerende å lage noe nytt til dem, siden en av dem alltid gnager alt i stykker.

Vi ser at det er deg selv om du ikke ser oss, Ronja.

Derfor ble det flikking på de gamle i stedet for nybygging! Og så er jeg jo ikke akkurat noen bruk - og - kast - person heller da.

Til venstre et hus med delvis ny vegg rundt inngangen - til høyre et med nytt ingangsparti. Mindre åpning gir forhåpentligvis mindre trekk, og mindre regn inn i huset! (Regn gjør at halmen råtner, og det er æsja.) Og presenning som mamma klippet til da, blir spennende å se hvor lenge den varer.

Rundt åpningen har jeg skrudd på deler av sånne hvite bøyde gardinstenger! Håper det iser i tennene;)

Stakars Kine har begynt å krangle litt om å få ligge i den søte barnesenga si inne i gangen. Vi trenger vel ikke snakke om hvor bra det går.

Da vi skrudde av takene og satte på nye med større framspring (alt for å unngå fukt inne i sengehalmen:) ble det jaggu veranda av gammeltaket! :) Og så er det forbausende hvordan noe som tar SÅ mye tid og energi kan se så lite fornyet ut. Eneste merkbare forandring er vel egentlig at hundene plent nekter å gå inn i husene!

I morges var jeg oppe klokka 6 for å kjøre mamma, pappa og Emil til flyplassen etter noen strålende fine dager sammen. Og da jeg kom kjem fant jeg denne hilsenen på kjøleskapet:

Haha, fantastisk!

Etter hjemkomsten fra Sør- Norge - ferien vår, har jeg også brukt vanvittig mye energi på å forandre store deler av eiendommen fra dette:

Til dette! Fortsatt mer åker enn plen, men til neste år vettu. Da blir det;)

Huset fra nedsida!

...og her ser dere hytta (!) som står på plena:)

Nå blir det snart natta her, må jo legge meg tidlig jeg som har starta i jobb igjen i dag;)

Vi har vært på blåbærtur!

18.08.10 09:17

Det var mitt livs minst innbringende blåbærtur ja, men det er jo trivelig å være ute sammen hele gjengen. Og så er sommeren helt klart borte vekk, lufta er skarp og det lukter høst av naturen. Veldig godt, men det kunne jo godt ha skjedd en måned senere da. Blåbæra var stort sett små og umodne, så får vi håpe at de rekker å bli plukkeklare før frosten kommer.

Mamma plukket bær som en racer, mens pappa passet på Emil og fulgte med at ting gikk riktig for seg.

Einar var veldig blid turoperatør:)

Emil synes at blåbær smaker helt fortreffelig!

Og i dag så tar vi det litt chill nå på morgenen - det vet vi alle å sette pris på! :)

Finnmark, baby!

16.08.10 21:52

På søndag kjørte vi i lange baner, før vi gikk i litt kortere baner og jaktet på molte. Det ble en langvarig jakt, enda litt mer kjøring, og så: BULL'S EYE! DEN moltemyra! Ryggen min var helt maroder, og vi skulle egentlig hjem for å shaine kåken og bake brød til mamma og pappa kom på besøk, men jeg maktet ikke å gå derfra i rimelig tid:)

Og rett som det var så befant vi oss i et sludde- hagleeldorado uten sidestykke, men det var bare å snu ansiktet fra vinden og ignorere at fingrene holdt på å fryse bort.

Til slutt måtte vi bare gi oss på grunn av klokka, men vi fikk da noen liter med oss.

Lykke og glede! Villkvinnen våkner virkelig i meg når det er tid for å høste og sanke;)

Varga snuset ut i lufta og syntes det var koselig med tur.

...mens Kine var dødsfornærmet over å bli tilsidesatt på en sånn måte, atpåtil i et slikt ruskevær.

Så var det henting av mamma, pappa og Emil på flyplassen!

Pappa har koffeinfri kaffe i bittelita presskanne:)

I buret baki bilen min er det goood plass....

Til TO hunder! Særlig dersom den ene ikke er en grå bollebeibi som tar seg til rette og breier seg. :) Stakkars Kinebeibi som har litt intimacy-issues allerede.

I dag la vi turen til Trollholmsund, været var herlig og lyset forfriskende!

Denne løshunden kom fra gården sin, nektet å gå hjem igjen, og ble med oss på hele turen. Så gikk han hjem og ulte farvel til oss:)

Herlig, herlig:)

Det var som vanlig seriøst å være på tur.

Jepp, det var det.

Dette er ikke den rette stranda å ta med seg oppblåsbar luftmadrass;)

Verdens søteste mamma:)

På hjemturen måtte jeg ta grep og arrangere smådamernes plassering i buret:) Men de så nå ikke spesielt fornøyde ut likevel!

Hjemme igjen!

11.08.10 13:21

Etter en 22 timers lang biltur, ankom vi mandags morgen herlige Stabbursnes! Einar sov et par timer og dro på jobb, mens jeg sov noen timer til, og begynte å bære inn fra hengeren og bilen. Joda, for vi satte igjen snøskuteren i Meråker, men neida, for vi hadde ikke tom henger hjem igjen likevel. På ingen måte. Vi hadde med alt fra komfyr og plenklipper, til spisestuemøbler og gyngestol. Trivsel å få alt på plass her hjemme!

Vi har nemlig tatt sjansen på å "fornye" spisehjørnet vårt, med å sette det 150 år tilbake i tid. Eller noe sånt. Like elegant ble det ikke, men trust me, det ble mye koseligere altså! :)

Sånn så det ut fra før....

Og sånn ble det etterpå, med slagbenk og hjemmelagede stoler fra loppis i Sverige.

Slagbenken trakk jeg om med stoff vi handlet på ikea.

Så flinke folk var før i tida:)

De stolputene er høyst nødvendig for komforten, om de er enn så ustilige;)

Leieboerne for sommeren inviterte oss på middag, og siden vi har litt bedre plass her oppe enn de har i gjesteleiligheta, tok de med maten opp hit.

Og FOR en mat da dere!

Trine var her også, med dro før bildet ble tatt.

Her ser vi Robert, den digre helikopterpiloten. Og hunden hans. For en match! :)

Ellers så har vi begynt å spise litt av fisken vi tok på den akk så myggete fjellturen. Vi hadde helt glemt hvor fin fisk det var! Mmmmm:)

Ja, og så har vi (med boost fra besteforeldrene på Lillehammer som syntes det var for ille at Ronja gikk med Kine - merke i halsbåndet) tatt samboerskapet til et nytt forpliktelsesnivå: Vi har utstyrt alle de fire hundene med begge våre telefonnummer. Neste nå blir vel bryllup:)

Jeg kunne også fint blitt biolog!

05.08.10 13:21

Da vi ankom Meråker, sto mamma og Karina klare med bevisene på at også jeg var en ung biologspire i gamle dager:)

Karina bodde hjemmefra, og jeg var en flittig brevskribent allerede i ung alder.

Vi hadde seks høner, og dem kan du se her!

Og så hadde vi hund (Kim) og katt (Mons)!

Ved nærmere ettertanke så siktet jeg meg kanskje heller inn på en spesialisering i retning husdyrenes verden, og den interessen har jo for så vidt holdt seg i voksen alder også.

Til Karina har hvert til Eli i dag jeg skal flytte på ditt rom det er hyggelig der inne hilsen Rita.

Jeg var jo litt framifrå som femåring, ikke bare skrev jeg brev i stor stil med tilhørende illustrasjoner fra heimen og omgivelsene, men jeg hadde også vett til å stjele det største soverommet da Karina dro på hybel;)

Og så lurer jeg på om jeg muligens var bunadsdesigner også, med tanke på kjolene til de freaky damene på brevet:)

Gratulerer med dagen til min kjære yndlingsbror!

04.08.10 23:21

Nå er vi i Meråker, hvor Einar arbeider på dagene mens jeg farter rundt i alle retninger. Gunnhild og jeg starter med felles frokost klokka 11, og så aktiviserer vi hundene. Og så har det blitt både ride- og sykkelturer på meg, så formen er på vei i riktig retning:)

I dag tok vi turen til Skurdalsporten, i det som så ut til å bli skikkelig fint vær. Men så ble det selvsagt fossregn i stedet, så kameraet måtte ligge i en plastpose i sekken. Men jeg fikk da luftet det bittelitt på tur ned igjen:)

Denne frøkena er i arbeidsmodus heeeele tida, og den iveren hennes etter å følge ethvert dyrespor hun kjenner lukta av, kan bli litt slitsom i lengden. Men så søt som hun er så går det nå bra da:)