Photoshoot med magen!

Nå nærmer det seg med stormskritt her. Jeg er i modus; vasker klær og babysaker, fryser ned middager og tvinger Einar til å rydde og vaske alle husets innerste kriker og kroker. Her skal alt være klart ;) Jeg har enda ikke fått the urge til å tvangsbade alle hundene (som Einar måtte gjøre forrige gang, haha), men det er jo uansett veldig greit å la være når det er så kaldt ute :D Stakkars firbeinte små ;) De er jo også mye renere nå midtvinters enn de var i vårgjørma forrige gang :) Heldig for dem ;)

Clipboard01

Jeg nyter innspurten, og setter stor pris på at jeg ikke har noen av de plagene som satte meg veldig ut forrige gang (og tidligere dette svangerskapet).

Ingen leggkramper på natta lenger, ingen halsbrann fra helsike, ingen bekkenløsning (bank i bordet) til tross for skiturer og spaserturer, ingen dundrende svangerskapshodepine, ingen numne armer, og generelt bare trivsel og kos. Selv om jeg denne gangen har vært ekstremt sliten og slapp, og sovet MASSE, så er jo det tross alt ganske behagelig og helt smertefritt sammenlignet med hvordan det KUNNE vært :D Nå tenker jeg uansett at det er helt ok å sove litt akkurat når jeg trenger det, uten at jeg blir stressa og føler at jeg får lite ut av dagen av den grunn. Og når jeg nå begynner å få vann i kroppen så skal jeg nok klare å leve med det de siste ukene :)

Jeg vet ikke om jeg har nevnt dette tidligere, men helt i starten av svangerskapet så fikk jeg noe som jeg trodde var skikkelig bekkenløsning, så jeg var nærmere invalid på jobb, og lå på sofaen i to uker og bare hadde det fælt fysisk og psykisk. Det ville blitt et LANGT svangerskap om jeg skulle vært såpass dårlig i 20 uker! Heldigvis googlet jeg litt, og fant ut at det kunne være en bekkenLÅSNING som ga de symptomene jeg hadde, og som førte til de samme smertene som bekkenløsning. Tre turer til kiropraktor i Hammerfest, og hele problemet var knekt og brekt vekk. Magi! Og MEDISIN for psyken min ;) Etter det har jeg vært ekstremt påpasselig med å ikke utsette meg for noe lignende, ved å unngå alt av tunge løft, dytting med føtter og alt det som provoserer bekkenet. Hurra for at det har gått så bra!

IMG_6353-2

-

Og hvis noen av dere i familien eller nære venner lurer på hva beibien ønsker seg, så kan jeg jo gi et hint; ULL! Vi har tatt vare på alle klærne etter Arne, og har vært så heldige å også arve masse klær denne gangen, så jeg tror nesten ikke vi kommer til å klare å bruke alle bomullsbodyer og pysjer. Men ullsokker, ullbodyer, ullbukser, ullpysjer og alt sånt har vi ikke overflod av – hverken i de minste størrelsene eller oppover. Så det trengs, for her er det ullføre året rundt ;) Og så blir vi utrolig glade da, når noen har tenkt på oss og gir oss noe – uansett hva (ull eller ei) :) <3