Noen tanker om båndtvang!

Vi har jo båndtvang på våren og sommeren her i landet. Men jeg vet ikke helt om alle har tenkt så nøye igjennom hvorfor. Hvorfor kan hundene løpe fritt på fjellet uten at man til enhver tid ser dem når det er høst og vinter, men ikke når det er vår og sommer? Og hvorfor er det så viktig at folk følger båndtvangen og faktisk har hunden sin under kontroll/i bånd til enhver tid når det er båndtvang og man bruker naturen?

Nå er jo ikke jeg noen ekspert på dette området, men vi har fire hunder og jeg har jo selvsagt gjort meg noen tanker. Tre av dem er jakthunder, og den siste har vel stort sett vært alle villdyrenes forsvarer. Det er en vesentlig forskjell i deres grunnleggende innstilling til dyr de møter på. Det har vi opplevd mange ganger. For eksempel da Kine og jeg fant en liten fugl i veikanten med brukket vinge. Vi kikket på den og hun snuste på den, og vi var forundret over det lille livet vi sto med der mellom oss. Så kom Ronja, jeg holdt den fram til henne også, og hadde vel forventet meg… Kanskje at hun også ville snuse litt på den og undre seg sammen med oss? (Dette var i bli kjent-fasen til Einar og meg. Nå vet jeg så veldig mye bedre ;) ) I alle fall. GLEFS sa det, og så var det bare stjerten som stakk ut i munnviken. HYL sa jeg, og fikk den ut igjen. Tror du den er død, Einar? Det er den i alle fall nå, sa Einar og gjorde slutt på smertene til den lille stakkaren ved å daske den i autovernet.

Snakk om at den lille familien vår som var “in the making” hadde noen innkjøringsproblemer som vi måtte overvinne ;) Liknende hendelser kan nevnes i fleng. Veldig mange av jakthundene biter ihjel små nøster som de finner (også når de er i bånd), og det må man bare forholde seg til. Derfor er det ikke greit å kjøre taktikken med å ha sånn noenlunde kontroll på hunden sin, og at den ellers kan løpe rundt og kikke fritt på alle dyrene den finner om våren og sommeren. Likevel er det MANGE som praktiserer slik!

Veldig mange har for eksempel fuglehunder som de slipper løse på turer i skog og fjell, og så roper de dem til seg innimellom, sånn at de ikke stikker av. Men hva driver de egentlig med all den tida de løper rundt på egenhånd?

Har eierne tenkt over at de sannsynligvis støvsuger hele nærområdet for små, forsvarsløse dyreunger som de deretter ekspederer på løpende bånd? Og at de jager og stresser både dyreunger og beitedyr hvis de får ferten av dem?

Clipboard01

Tenk så vanvittig mye tid og energi disse små har investert i å bringe genene videre!

Clipboard02

Fire meter fra teltet vårt i to dager ;) Fint med kjetting på dyra da gitt :D

Jeg har da faktisk begynt å ha Kine i bånd på sommerturene jeg også :) Hun utvikla en litt usunn lekeherjing da det var lemenår sist. De ble kastet opp i lufta, med skru. Selv om det tydelig ikke er ment som drap, så blir det fort det likevel. Jeg tror jo ikke at hun gjør sånt mot andre enn de hissige, hylende småtassene som er så vanvittig aggressive mot henne, men jeg kan ikke være sikker :)

Hurra for seriøse hundeeiere som setter pris på naturen og dyrelivet, og tar hensyn! Heldigvis er det veldig mange av dem også, det må vi huske på :)

Mannen og hunden… <3

Selv om vi har tre elghunder i husstanden, så har vi så langt bare hatt en godkjent ettersøkshund; Tinka. Varga er vel kanskje ikke helt det store materialet å arbeide med, men Ronja er jo et talent uten like (så vidt jeg kan se) :) Likevel har det liksom ikke blitt prioritert. De har trent blodspor og de har jakta, men ikke prøvd seg med dommer i hælene.

For å få elgjakt her i Finnmark så må man ha en godkjent ettersøkshund på laget, og det har vært i boks med gamlemor Tinka. Nå var det likevel på tide å få papirene i orden også for lille grå. På onsdags morgen dro derfor Einar hjemmefra grytidlig, for å ta blodsporprøven med prøvedommer inne i Lakselv som hadde lagt sporet kvelden før. Da jeg fikk en snap med bilde av frøkena i bilburet, påtegnet et stort hjerte rundt, skjønte jeg at dette hadde gått bra! :D

Ved middagsbordet virket min bedre halvdel likevel litt rastløs, og det kom etter hvert fram at han gjerne skulle ha sett fersksporprøven unnagjort også. Da må man finne en elg da, og få dommeren med seg og gå sporet etter elgen (med visse kriterier). Dette har jeg hørt mange snakke om, både hjemme i Meråker og her i Porsanger. “Si fra hvis dere ser eeeelg, for jeg vil ta prøøøven i høst!” Jeg tipset Einar om at en kollega av meg har annonsert på oppslagstavla på Facebook med at folk gjerne måtte si fra hvis de så elg.

Skal vi annonsere der, kanskje? Neeei, det var ikke helt sånn han så det for seg… Okei, skal jeg ringe henne og spørre om hun har fått napp, eller be henne si fra til oss når det evt skjer? Det er visstnok mulig at en ekvipasje følger elgen til prøven er avsluttet, og så kan neste ekvipasje overta derfra. Neeeei, det var nå ikke riktig sånn han ville gjøre det heller…. Det skulle visst helst ha vært unnagjort i løpet av ettermiddagen da skjønte jeg, sånn fordi dommeren var opptatt til uka, og så er det jo jakta da, og så blir det jo frost i bakken og da kan man ikke gå prøven (man ser jo sporene etter elgen og er ikke avhengig av hundens nese for å følge sporet).

Okei….? Joda, min kjære Einar hadde selvsagt en plan. Han ville pakke Ronja i Hiacen og kjøre rundt og finne en elg selv. Han har jo ikke jakta elg her i bygda, men det burde da gå an å finne en. Okei, hadet bra, liksom :D Det er vanligvis ikke sånn de andre hundefolka gjør det, tror jeg…? What are the odds for at dette årnær sæi? I dag?

Joda, han kom jo selvsagt hjem med prøven bestått etter noen timer. Altså, denne mannen som jeg bor med. Han er noe for seg selv :D

Hans egen forklaring var ganske enkelt teft, men jeg fikk da et lite sammendrag som innebar kjøring på måfå i naturtyper som elgen visstnok liker, og så var det noen sauer, og hjortedyran trekker jo ofte vekk fra sau, og blablabla, så satt han i bilen og kikka på ku med kalv inni skogholtet og så var det bare å ringe dommeren som gladelig kom og ble med.

 

 

Einar er kul :D

photoshoot2 138

Reprisebilde ;)

Autumn photo shoot :)

Mormora har kjøpt seg nytt gangmøbel. En slags kommode / hylle. Og hun har kjøpt tre fine, mathende bilderammer til å henge på veggen over der. Og i dem skal det være bilder av barnebarna :D Foreløpig har visst ikke noen av bildene av sønnen tatt i relativt “voksen” alder gått gjennom nåløyet. Han skal jo være BLID, må vite. Ikke alvorlig. Og han skal jo helst være på nært hold da. Og jepp, de bildene er det få av :D I dag tok jeg ansvar, kledde på høstgenseren (som den samme mormora har strikka) og dro han med ut i finværet. SMIL! (Med 50 mm linsa mi og godt humør.) Det første vi oppdaga da han sto foran geitramsen og glisa, var at batteriet til kameraet lå igjen inne. Urutinert sa du? ;) Haha, men det ble mange bilder til slutt. Og noen der han både smiler og er i fokus! :D

Nå er det bare for mormora å ringe og fortelle om noen av disse falt i smak ;)

photoshoot 019 (2)

-

photoshoot 044 (2)

Dette må da være en sikker vinner, tenker jeg ;)

Og selv om jeg er skråsikker på at de neste to vil falle igjennom på redaksjonsmøtet, så må jeg jo vise dem fram ;)

photoshoot 037 (2)

For jeg synes de ble så søte :)

 

 

photoshoot 021 (2)

<3