Rita Cicilie & Co

Archive for February, 2011

Denne uka har nok vært den roligste så langt i år. Einar var syk og hjemmeværende på mandag og tirsdag, mens jeg var akkurat såpass at jeg kom meg på jobb. Etter jobb har jeg ligget på sofaen og ikke vært ute på så mye som en liten skitur, bare små lufteturer med frøknene morgen og kveld. Hver dag har vært likedan; jobb, sofa og så senga.

I helga skulle vi egentlig til Rolvsøy på harejakt sammen med Sigrid og Einar (dere kan se litt fra Rolvsøy her, en hel episode på ut i naturen ble viet til det blomstende harelivet på øya). Derfor hadde jeg tatt ut all avspaseringa mi på fredag, og skuffelsen var stor da det både ble storm på kysten så turen måtte avlyses, og jeg ble skikkelig syk så avspaseringa var helt bortkasta.

Jeg fikk skikkelig feber og en helt vanvittig hoste, og følte meg virkelig elendig. Hostinga ga ingen resultater, det surkla akkurat like mye selv om jeg hosta meg nesten ihjel, og jeg var i grunn ganske klar for å dø der en periode. Jeg tok en paracet på kvelden for å kunne slappe av og sove, men man vil jo ikke være for liberal med bruk av smertestillende heller. Det er vel best å “stå han a”. Jeg synes det er litt rart at alle i helsevesenet sier at paracet er fritt fram for gravide, og så leser man samtidig ting som dette. Det er vel ikke så farlig med tre paracet fordelt på ni måneder da, får vi håpe

I natt fikk jeg faktisk sove en hel del, og formen er nå MYE bedre. Jeg er fortsatt sofasliter, men allmenntilstanden er vanvittig mye bedre når feberen er borte. Hostinga har også roet seg litt, og Einar konkluderte med at jeg er nok en del friskere allerede ja, siden jeg igjen er opptatt av ting som støv på stuebordet og at vi må rydde litt rundt oss Sånne ting har ikke vært prioritert den siste uka! Uansett så merkes det på kroppen at jeg ikke har vært i aktivitet; jeg har vondt i ryggen og sliter litt med å finne sovestillinger om natta. Det er nok ekstra viktig å aktivisere kroppen når man er “i omstendigheter”. Jeg gleder meg til å røre meg igjen!

Tidligere i uka fikk jeg en pakke som jeg først trodde var fra Karina (det ligna jo veldig på hennes håndskrift, ikke sant?), men det var nok ikke fra henne denne gangen

Etter tips fra Maria har jeg kjøpt inn deilig flanellstoff til å sy en bilstolpose til småttisen, og det kom i posten fort som fy.

Bilstolpose virker som en grei ting å ha, da kan man sette småttisen i stolen med vanlig innetøy, ta på selene, og så ta på posen utenpå uten at man trenger tykke klær som blir prakk inni selene. Og når det etter hvert blir varmt i bilen, så kan man åpne posen og vips så er småttisen romtemperert i stedet for å sitte fastspent og koke i yttertøyet. Alt man går og funderer på i disse gravidtider

www.northernquilts.no på Steinkjer anbefales på det varmeste, ikke ofte man får sånne koselige hilsener på arket i pakken når man bestiller ting på nett:D

Og det vet jeg, for jeg bestiller alt mulig på nett Einar spøker med at de har opprettet en ekstra stilling på posthuset etter at jeg flytta til kommunen De vet hvem jeg er, i alle fall!

Inni blir det blått stoff, utenpå har jeg planer om et lilla stoff jeg fortsatt venter på, og så blir det en av disse lilla snorene til knyting.

Opprinnelig hadde jeg tenkt å følge denne oppskrifta med enkelte modifikasjoner, men så tror jeg kanskje at jeg heller vil ha løpegang med snøring øverst… Så da er det kanskje like så greit å bare ta utgangspunkt i voksiposen som jeg allerede har laget, og gjøre alt litt mindre. Vi får se!

Jeg nyser, hoster og ser på de søte trådsnellene som venter på å komme i gang. Jeg gleder meg til formen er bedre!

Dette blogginnlegget får være dagens gjøremål, nå skal jeg ta en liten dupp og hente krefter til å spise og sove litt mer igjen!

I høst kjøpte jeg meg ei pumpehagle fra Remington. Den første turen på skytebanen ble ganske irritabel, da det viste seg at den kiler seg ganske ofte når man skal pumpe. Tompatronen sitter fast i kammeret, neste patron kommer likevel fram, og så må man mikke og styre og bruke leatherman eller lignende for å få ut tomhylsa. Utrolig irriterende når man vil skyte fem raske, og sikkert UTROLIG fortærende på jakt der det andre skuddet bør sitte som det skal i enkelte situasjoner.

Et rask forumsøk viste at dette er et velkjent problem med denne hagla, og jeg sendte den tilbake og reklamerte. De andre som skrev om sine erfaringer hadde fått fiksa det hos forselger, eller modifisert mekanismene selv (og det er jeg ikke helt motivert for kjenner jeg).

Hagla kom tilbake umiddelbart, med beskjed om at de trodde det var jeg som pumpa feil, ettersom alt så nytt og helt ut. Okei, ganske naturlig at det ser nytt ut kanskje siden det er nytt? De andre gutta som også skøyt med hagla før jeg returnerte den hadde samme problem, og det er nå litt merkelig om det skal kreve så spesielle skills for å klare å bruke ei pumpehagle må jeg si. Først ble jeg hormonell og forbanna, og forfattet en SUR mail tilbake, men så besinnet jeg meg, og forfattet en ny som jeg sendte. Så nå har vi en avtale om at jeg kan reklamere på hagla når som helst, selv etter overstått graviditet og småbarnsperiode dersom jeg ikke får skutt særlig mer før da (ja, jeg prøvde gravidkortet. Det funka bare sånn passe).

På lørdag dro vi til skytebanen i friskt vær og testa den litt! Bare antydninger til kiling denne dagen, så kanskje kanskje det ikke blir noe problem!

Lerduvor!

Verdens fineste lerduekaster med fullt fokus på jobben

Hagledesperado med rosa neglelakk på skytehanda og barnehagestil med lua ned i øynene

Etter turen på skytebanen gikk vi en skitur der jeg kjente at formen sank og sank og til slutt var jeg helt daff. Da jeg foreslo at Einar bare skulle gå fra meg hvis han ville få en skikkelig tur, foreslo han heller at jeg kunne ha alle fire hundene opp de bratte bakkene til vi var på toppen. Og sånn gikk det til da, at jeg gikk foran med FIRE trekkhunder i magebeltet, mens friskusen kom etter i fint driv opp de bratte bakkene. Bidra etter evne, få etter behov

Vel hjemme var Einar sjefskokk og jeg assistent, og det resulterte i ei fiskesuppe som var helt vanvittig god!

Og etterpå ble vi begge slappe og dårlige, og i dag var vi rett og slett forkjøla. Så det ble en rolig dag, gitt!

Bittesmå glasskåler fra loppis med frukt og bær, og vaniljeyoghurt på toppen, fint for slappe trøttiser det

Mmmm

Været var så fint at jeg måtte kreke meg opp en bitteliten tur, mens Einar lå hjemme og var sjaber.

Kine var med, og presterte denne poseringa da jeg ba henne stille opp på et par bilder.

Det er visst herlig å være ferdig med løpetida og kunne gå løs igjen!

<3

Etter ei lita stund gikk sola ned, og vi rusla ned på elva og kikka på snøkrystallene.

Det hadde vært mange andre der før oss!

Og nå er jeg tilbake i sofaen, og vi planlegger en fiskegrateng med utgangspunkt i suppa fra i går. Jeg har visst blitt det man kaller VOKSEN. Aiaiai

I dag hadde elevene hospitering på videregående de fire første timene, og de som kom tilbake fra design og håndverk hadde lagd ei kul ugle hver! Jeg fikk mønsteret fra ei av jentene, og satte i gang etter middagen i dag. Når man har symaskin så er jo et sånt prosjekt gjort på null tid i forhold til hva de stakkars ungene brukte, og etter et kvarter var ugla ferdig. Det blir nok flere sånne, kanskje noen litt større også

Cute!

Uglerumpe er søte saker.

Etter ugla satte jeg i gang med et putetrekk av restestoffer , og det er litt mindre prikkel. Man syr lange strekninger på full fart, og så kan man jo bli litt ufokusert da. Så begynte jeg å snakke med Einar om et eller annet han holdt på med på dataen, og BAM, så smalt det skikkelig høyt, og jeg fikk vondt i pekefingeren og rykka den til meg. Einar var litt sjokkert, og jeg måtte innrømme mens jeg satt og klemte iherdig på skadestedet at ja, jeg hadde nok SYDD MEG I FINGEREN…  “Men jeg tror ikke at det gikk gjennom neglen altså”.

Hehe, jo det gjorde muligens det likevel.

Dette har vært et av mine verste mareritt siden jeg var lita jente, men det var virkelig ikke så ille som man skulle tro altså! Blodet pipla ut fra et hull på neglen, og det var selvsagt ikke helt behagelig. Men nåla gikk langt fra gjennom hele fingeren som det har gjort i mine mareritt om dette scenariet.

Både jeg og nåla var litt redusert etter sammenstøtet.

Så det har kanskje sine ulemper å være så effektiv hele tida, innimellom bør man bare ta ting med ro og konsentrere seg litt

…så klarer jeg ikke å dy meg, jeg må vise fram kveldens jobb

Nytt trekk til posen, utrolig hvor fort det går å sy noe sånt når man først har skjønt hvordan det skal gjøres. Denne gangen ble det proffe anorakkbånd fra sybutikk i stedet for skolisser som sist De var litt mørkere enn trekket, men skitt au!

Det ser koooselig ut å sove oppi her!

Denne "kanalen" til å ha stramminga i var litt av et prosjekt første gangen, og SÅ mye lettere på dette andre trekket

Og som jeg pratet om sist, så lagde jeg denne gangen overlappslukking på trekket i stedet for trykknapper på enden. Vanskelig å forklare, men nå blir det ikke åpning i ansiktsenden av "dyna", det blir heller en overlapp midt på. Mye bedre synes jeg

Det er helt ok å være slapp dame på sofaen mens mannen maler rom, og så liste seg inn for å besøke ham, og møtes av dette koselige synet:

You melt my heart!

Og da frøkena hadde kula’n på sofaen i noen timer var det på tide å kvikne til og tvinge seg ut en tur. Jeg tok med Kine og Tinka på ski, og i stedet for å ta fjellskia som jeg har gjort på alle turer med trekkhund i det siste, så gikk jeg for en lettere variant. Fjellski er flotte og stødige for gravide snørekjørere; de glir ikke spesielt godt så man får et fint rolig driv i stedet for vill fart. Og stålkantene gjør at man ploger og styrer ganske så greit under alle forhold. Og ikke minst så flyter de godt i løssnøen, hvis man vil cruise litt utenfor løypa.

Men i går var jeg altså i humør til å suse litt fortere av sted, og ikke jobbe så hardt for framgangen selv. Så feil kan man ta. Vi ruslet i vei da, til vi sto oppe i ei li og skulle ned igjen på skutersporet. Men skia ville liksom ikke ploge noe særlig, plastkantene tar ikke nok til at det monner når man har to ivrige trekkfrøkner foran seg. Det var tilløp til vill og ukontrollert fart der, til jeg valge å gå offroad og få litt bremsehjelp fra dypsnøen. Men den var bunnløs, og de helsikes tynne skia gikk uberegnelig ned i dypet helt plutselig, og helt plutselig ikke. Det hele endte selvsagt med at jeg lå begravd i snø, i 28 minusgrader, med ansiktet laaangt nedi snøen  og hendene låst fast i stavene som jeg lå på. Herlig nok hadde jeg selvsagt også fått åpning mellom jakken og buksa, så jeg kunne kjenne snøen smelte mot rygg og mage. Panisk? Kanskje litt en vending der ja. Og hvor lett er det å reise seg i dyp snø når skia er i oppoverbakke og hendene bare forsvinner ned i periferien hver gang man prøver å rikke seg? Ikke veldig. Legg til et par ivrige hunder som rykker i lina aaaakkurat i rett tidspunkt hver gang man nesten klarer å reise seg opp, så har du scenariet ganske klart. Og dette gjentok seg med små variasjoner hver gang jeg kom meg opp og rente videre ned lia.

Jeg prøvde til og med mitt barndoms redningstriks for trasige nedoverbakker; å sitte på huk på skia, men det er ikke så lett med en mage som er i veien. ARGH! Da jeg endelig var ned bakken og møtte Einar som var ute og rusla på de laaaange jaktskia sine, så ble det bare hulkinga ei lita stund der før vi rusla hjem igjen! Jeg får skylde på hormonene

Og vel hjemme så ble det nesten gråt og tenners gnissel på nytt da skia var frosset fast i skoene; bindingene nektet å åpne seg tross iherdige forsøk fra oss begge to. Heldigvis fikk jeg nye sko levert på gårdsplassen fra mannen som ante at jeg ikke behøvde mer motgang akkurat da!

De fikk bli med inn på tining, men det var bare så vidt!

I dag var jeg litt mer opplagt enn i går, så vi tok en familietur. Jeg på slede og Einar på ski. Og tror du jaggu ikke hans bindinger også var frosset da vi kom hjem!? Rottefella overrasker i negativ retning, og hurtigbindinger er IKKE noe å satse på til fjellturer der ting må fungere.

Etter lange turer både på lørdagskvelden og søndagen, var hundene og jeg skikkelig slappe i går kveld. Og jaggu var de like slappe i morges! De pleier å trippe foran døra for å få ut hver dag i åttetida når vi skal på jobb, men i dag lå de liksom bare i hver sin seng og stura. En kikk på gradestokken gjorde at vi innvilget innedag for dem alle sammen, i stedet for å ha to i hundegården og to inne (deriblant Kine) som vi vanligvis gjør. Merkelig, men det virker som de kjenner det på seg at det er skikkelig kaldt ute, selv om de bare er inne i varmen

I helga fant jeg fram en utrolig behagelig svart tights som jeg pakka vekk i høst en gang, det er sååå comfy med noe som er elastisk i alle retninger. Jeg skjønte ikke helt hvorfor jeg hadde stuet den vekk, men fant ut at i denne blubbete tilstand så er den i alle fall gull verdt. Og da jeg sto ute i over 20 minus og kuling i så godt som ingenting i nærheten av isolasjon på lårene husket jeg plutselig hvorfor den ble lagt vekk. Man kan liksom ikke få alt i samme pakke, noe galt er det alltid

Etter jobb var det ikke mer fristende å ta en tur ut, snarere tvert i mot:

Jeg bestemte derfor at i dag skal jeg kule'n totalt! Man trenger jo å gjøre det også!

Frøknene har hatt verdifull tid til søsterkos og dull.

Og vi har i det siste notert at Tinka faktisk bare bruker det ene hakestativet, merkelig nok. Alltid det på hennes venstre side.

Tre uker siden sist, så kanskje noen magebilder var på sin plass i løpet av denne innedagen da. Here we go, uke 29 i dag:

Det startet helt vanlig og rolig, med bare et lite hint av galskap i blikket.

...men plutselig kjente jeg at kombinasjonen tights og leggings gjorde at det nappet litt i ballettfoten min!

Ja, jeg var etter hvert helt som Natalie Portman i filmen Black Swan som vi så på kino i Tromsø forrige helg.

Men forferdet måtte jeg konstatere at det var jeg ikke i det hele tatt da jeg kikket på bildene på kameraet.

Da måtte jeg vise til Einar: Jeg vil ha sånne GRASIØSE ballerina-føtter som dette! Ta bilde nå! Sånne vil jeg ha, bare i action og flotte svev! Det måtte jo være det at han ikke helt skjønte hvordan han skulle forevige meg.

Konklusjonen etter _noen forsøk_ er at jeg aldri blir noen ballerina. Eller særlig grasiøs.

Men jeg skal ha for innsatsen!!!

Og Kine er glad i meg læll, så jeg får duge som jeg er

På fredag hadde vi middag her på Stabbursnes, for lærerne som jeg jobber med på team 9. trinn. Det er lett å invitere til middag når man har en villmann og superkokk i bakhånda, og Einar disket opp med herlig rådyrsteik med all slags tilbehør Det var en flott kveld, og til alt overmål fikk vi en kul blomsteroppsats i vertskapsgave fra gjestene

Noe så trendy har jeg uten tvil aldri hatt i mitt eie på blomsterfronten før, det er i alle fall bra sikkert!

Den matchet til og med perfekt til lysene som vi hadde kjøpt inn for kvelden!

På lørdagen dro vi en dagstur til Hammerfest og kikket innom sykehuset for å være litt forberedt til den store dagen plutselig kommer. Nå vet vi hvor vi skal gå, og ikke minst så har vi fått en liten omvisning og snakket med noen av de kjempekoselige damene som arbeider der.

Og i dag ble det en tur ut i finværet! Soooool og veldig kaldt vær – topp forhold for en luftetur

:)

Vi fant huset til minken, men han var visst ikke hjemme.

Halloooo?

Kjedelige saker!

Se de koselige skyggene da

Myyyye klær og fortsatt temmelig frisk farge i kinnene og stiv i ansiktet

;)

Jeg merker at humøret og tiltakslysten våkner når dagene blir lysere!

Flinke trekkfrøkner.

Alle vet jo at skiløpere digger skuterspor? Vi er intet unntak

Til slutt noen forsøk på å fange stemningen med det fine lyset i trekronene. Ingen av bildene klarte å formidle opplevelsen så fin som den faktisk var.

Det var også bikkjekaldt på henda etter et par bilder, så det ble ikke den helt store fotodagen i dag.

Det er veldig fint med alle trærne her i Porsanger, jeg føler meg litt mer hjemme her sånn sett. I Kvalsund var det jo stort sett ingen vegetasjon som var høyere enn en halvmeter

Vel hjemme ble det middag, og eplekake med is + kaffe latte på Café Stabbursnes Så nå skal vi ta’n litt kuli og slappe av litt i sofan tenker jeg! God søndag til dere, og ikke minst: GOD MORSDAG!

Nå har vi lært masse om bittesmå menneskers meninger, behov og vaner, så vi er så absolutt bedre rustet for det som skal komme enn vi var før denne helga

Det å ligge på magen og fly rundt som en astronaut var en klar favoritt blant aktivitetene i den våkne tida

Hun er så fiiiin!

Innimellom var alt bare helt feil. Da hadde mamman til Elise et vidundermiddel som alltid gjorde at humøret steg; melk Det er visst lykken i livet altså.

I'm a little bee! And I'm lovin' it!

Det å stelle og dulle med Elise var så koselig at det ikke kan beskrives!

Elise og onkel fikk en god connection i løpet av helga, og var nok gjensidig fascinert av hverandre

Smokken var ikke så veldig interessant da, den var mest til å spytte ut.

Denne skumle karen fremførte barnesanger på kveldene, og det var faktisk beroligende selv om bildet ikke tyder på det

Hormonene er altså i full sving her i gården etter denne supre helga, og jeg må si jeg venter i skrekkblandet fryd til mai kommer Håper det blir like koselig som de har det i det andre Asbjørnsen-hjemmet med småttis i

Og så har jeg i all beskjedenhet startet min (forhåpentligvis etter hvert gedigne) samling av lotusblomst-lysestaker! De er sååå fine, og fins i alle slags farger, jeg tror ikke man kan få for mange altså. Helt seriøst! Gleder meg til å ha markblomster i vasene til sommeren, og tenne lys ved siden av

Så har jeg endelig fått ferdigstilt den hvite voksejakken, og i posten i dag kom det jaggu en flott omslagsjakke fra svigermor Grete! Jeg klarte lenge å lure Einar til å tro at den var lyserød i retning rosa, men så sto det i kortet at den var grønn som barnerommet

De koselige knappene ble handlet i Tromsø i helga. Her hjemme er det ikke så lett å få tak i sånt!

Det første jeg sydde da jeg fikk symaskina i hus, var en liten stoffpose på ca 10 * 15 cm. Og deretter sydde jeg en voksipose samme kveld, etter ei oppskrift jeg fant på nettet! Klipte til dyne og lagde et “test-trekk” av et dynetrekk vi hadde liggende. Jeg syntes den ble litt tett over ansiktet, og etter å ha sett Ann Lives flotte selvsydde pose i helga, ble det noen modifikasjoner i går. Jeg klipte vekk en del mer av dyna, og gjorde om på trekket. Nå er vi klar for å gå videre fra test-stoff og til noe mer fresht

Her ble det bedre plass til et lite ansikt

Jeg fikk også et par andre ideer i helga, som å ha en slags overlapp-lukking lenger nede til å stappe inn dyna i trekket, i stedet for trykknapper øverst i den klaffen som er "teppet". Som det er nå, så ser man den hvite dyna ganske godt oppe ved ansiktet til småttisen.

Neste lille prosjekt nå, er å bruke julekuleboka som utgangspunkt til å strikke en ball med rangler inni Og sånn går no dagan

En annen ting jeg gjorde i helga, var å sy på kanten på det mye omtalte lappeteppet!

Jeg er så fornøyd med mitt første halvkreative syprosjekt at dere aner ikke

Undersiden må man sy for hånd, og for å si det sånn... Den ungen skal ligge på det teppet HELE tida! Over alt! Jeg er ikke så glad i å sy for hånd

Da er alle prosjekter på håndarbeidsfronten gjennomført, jeg mangler bare å kjøpe og sy i knapper på voksejakken. Så det er egentlig litt tamt å sitte hjemme her, og så vet jeg ikke helt hva det neste skal bli. Da har jeg en lei tendens til å kaste bort masse tid på formålsløs internettsurfing, og tida bare flyr uten at jeg får gjort noe som helst fornuftig. I dag hadde surfinga i midlertid en positiv bivirkning; jeg ble inspirert av dette inlegget hos dottie angel, til å lage en hjerteuro til å henge opp her hjemme

Da ble ei av våre dårligste bøker ofra, og jeg satte i gang!

Nåmmen, så koselig det var!

Fire små frøkner så ikke heeeelt sjarmen i å sy sammen papirhjerter med symaskin, de syntes at jeg mye heller burde bli med dem en tur UT

Blæh, sa Tuppi da jeg tok bilde av gyngestolkroken med hjertene i!

Her vil jeg sitte og gynge!

:) Litt unødvendig ja, men uansett... Litt koselig også.

Og så… DAMDIDAM…. Skohylla!

Merkelig nok er den litt for liten, selv når vi rydder vekk alle sko som ikke hører sesongen til Øverst er boksen med finskoene mine, og man kan også skimte to par skøyter der oppe

Og hva gjør Einar mens jeg syr papir og tar bilder til bloggen? Jo, han maler tak og står på med litt mer fornuftig arbeid enn det jeg kan skilte med

I mårra avspaserer vi begge to, og setter kursen mot Tromsø på besøk Vi gleder oss masse til å hilse på lille Elise som kom til verden i desember! Vi tar de nyervervede rollene som onkel og (fille)tante veldig seriøst, og ser fram til ei helg sammen med den lille frøkena og foreldrene hennes!

Denne uka har dagene for min del bestått i: stå opp dødstrøtt, arbeid, middag, sove 3 timer på sofaen, ut en tur og røre meg, og finne senga. Derfor har jeg nå satt meg til med dataen og kameraet FØR middag, sånn at jeg ikke skal rekke å gå i koma i dag også før jeg får blogget. Akk, dette søvnbehovet BØR gå over snart, jeg har ikke ork til å bo på sofaen stort lenger nå

Uansett; på lørdagen var vi først ute en tur med hundene, en av oss på sleden og en på ski. Så bytta vi på

Det er ikke bare å si "Nå snur vi og går hjem, jenter" til frøknene våre. Derfor er det greit med handler

50-kroners loppis-skia mine er GLIMRENDE!

Nuss nuss til mamma fra Varga.

Tre frøkner vil sjekke om skogmusa er hjemme i huset sitt under snøen, mens ei frøken bare virrer litt rundt. Og ei nyter opplevelsen

Hallo hallo!

Det var skikkelig tungt føre i støytene, og alle fem frøkner ble slitne. Da var det greit med en "hare" på hjemturen så vi fikk litt fart over vannet! Kine er som dere ser helt besatt av å ikke bli "forbikjørt" når hun er på tur

Tuppi går uten nakkeline, så hun har litt mer handlingsrom dersom noe skjer. For øvrig har alle fire fått løpetid nå, det kan visst være en skikkelig trouble maker i flokken så vi satser på at det er forklaringen på Ronjas plutselige villskap.

Tinka er veldig fornøyd med den gode stolen Kine og jeg brakte med oss inn i heimen. Den har hakestativ på begge sider! Og dem bruker hun hver dag

Videre utpå kvelden dro vil til Kvalsund, for å delta på the grand opening av det flotte huset til Jørn og Catharina! Bildene mine yter ikke huset rettferdighet, men det var vanskelig å få tatt de helt store interiørkatalogbildene med så mange folk over alt

Jørn presenterer alle gjestene og takker hver og en for hjelpa.

Rart å tenke på at vi en gang i tida sto og skrudde opp gipsplater i taket til krampa tok oss Og at det ble så fantastisk bra til slutt!

:)

Det var god stemning!

Dansegulvet fungerte også upåklagelig!

Superfin og sikkert superfornøyd vertinne!

Maten var så god at jeg spiste for både to og tre, og hele kvelden og huset og folket og alt var herlig. Jeg savner Kvalsund altså, det gjør jeg!