Photoshoot med magen!

Nå nærmer det seg med stormskritt her. Jeg er i modus; vasker klær og babysaker, fryser ned middager og tvinger Einar til å rydde og vaske alle husets innerste kriker og kroker. Her skal alt være klart ;) Jeg har enda ikke fått the urge til å tvangsbade alle hundene (som Einar måtte gjøre forrige gang, haha), men det er jo uansett veldig greit å la være når det er så kaldt ute :D Stakkars firbeinte små ;) De er jo også mye renere nå midtvinters enn de var i vårgjørma forrige gang :) Heldig for dem ;)

Clipboard01

Jeg nyter innspurten, og setter stor pris på at jeg ikke har noen av de plagene som satte meg veldig ut forrige gang (og tidligere dette svangerskapet).

Ingen leggkramper på natta lenger, ingen halsbrann fra helsike, ingen bekkenløsning (bank i bordet) til tross for skiturer og spaserturer, ingen dundrende svangerskapshodepine, ingen numne armer, og generelt bare trivsel og kos. Selv om jeg denne gangen har vært ekstremt sliten og slapp, og sovet MASSE, så er jo det tross alt ganske behagelig og helt smertefritt sammenlignet med hvordan det KUNNE vært :D Nå tenker jeg uansett at det er helt ok å sove litt akkurat når jeg trenger det, uten at jeg blir stressa og føler at jeg får lite ut av dagen av den grunn. Og når jeg nå begynner å få vann i kroppen så skal jeg nok klare å leve med det de siste ukene :)

Jeg vet ikke om jeg har nevnt dette tidligere, men helt i starten av svangerskapet så fikk jeg noe som jeg trodde var skikkelig bekkenløsning, så jeg var nærmere invalid på jobb, og lå på sofaen i to uker og bare hadde det fælt fysisk og psykisk. Det ville blitt et LANGT svangerskap om jeg skulle vært såpass dårlig i 20 uker! Heldigvis googlet jeg litt, og fant ut at det kunne være en bekkenLÅSNING som ga de symptomene jeg hadde, og som førte til de samme smertene som bekkenløsning. Tre turer til kiropraktor i Hammerfest, og hele problemet var knekt og brekt vekk. Magi! Og MEDISIN for psyken min ;) Etter det har jeg vært ekstremt påpasselig med å ikke utsette meg for noe lignende, ved å unngå alt av tunge løft, dytting med føtter og alt det som provoserer bekkenet. Hurra for at det har gått så bra!

IMG_6353-2

-

Og hvis noen av dere i familien eller nære venner lurer på hva beibien ønsker seg, så kan jeg jo gi et hint; ULL! Vi har tatt vare på alle klærne etter Arne, og har vært så heldige å også arve masse klær denne gangen, så jeg tror nesten ikke vi kommer til å klare å bruke alle bomullsbodyer og pysjer. Men ullsokker, ullbodyer, ullbukser, ullpysjer og alt sånt har vi ikke overflod av – hverken i de minste størrelsene eller oppover. Så det trengs, for her er det ullføre året rundt ;) Og så blir vi utrolig glade da, når noen har tenkt på oss og gir oss noe – uansett hva (ull eller ei) :) <3

Jeg visste jo at mårråkbøggen er et unikt folkeferd…

…men dette var virkelig over all forventning! :D Så artig at bygda engasjerer seg, og at så mange kjøper plakaten!

Jeg hadde en følelse av at dette ville slå an, og jaggu gjorde det! :D

3

Trykk på bildet for å komme til oppslaget hos avisa Ságat! (Foto: Skjermdump fra sagat.no)

2

Trykk på bildet for å komme til saken hos avisa Finnmark Dagblad! (Foto: Skjermdump fra ifinnmark.no)

Både Christina og jeg er overveldet. Vi er glade, vi er rørte, og vi er stolte! :D Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, egentlig… Og det skjer jo sjelden ;)

Når jeg er innlogget på facebook for å administrere bloggen sin side der, så kan jeg se hvor mange jeg har nådd med hvert innlegg jeg har lagt ut der inne. Da pleier det som regel å stå “7 personer nådd” eller “5 personer nådd”, og facebook foreslår stadig at jeg skal promotere siden min ved å kjøpe annonseplass.

Det forrigge innlegget mitt stopper nok maset fra facebook, tenker jeg, for der er nemlig 2199 personer nådd foreløpig, og det er jo jaggu nesten like mange som hele hjembygda mi det :D :D :D En stor dag for bloggen, flaks at vi ikke har hatt nedetid ;)

Publisitet er viktig hvis man skal nå ut med et budskap, og da er sosiale medier og internett til stor hjelp.

Jeg er glad for at vi gjennom dette arbeidet har fått oppmerksomhet rundt Bjørn Roars dialektarbeid, at vi allerede har samlet inn en fin sum til kreftforeningen, og også for at en lokal kunstner og selvstendig næringsdrivende har fått et oppdrag som skaper blest og inntekter – for det er jaggu ikke bare bare å drive eget firma i denne bransjen heller.

Samtidig så går tankene hele tiden til han som står bak det hele, og alle de rundt ham som lever i og med savnet. <3

God søndag til alle mine lesere!

DIALEKTPLAKAT FRA MERÅKER! Basert på Bjørn Roar Krogstads arbeid med innsamling av dialektord og – uttrykk :)

Gunnhilds flotte pappa, Bjørn Roar Krogstad, har arbeidet med lokalhistorie helt fra sine yngre dager, og har gitt ut mange bøker som vi i Meråker kjenner godt til. Ei av disse bøkene er dialektsamlinga Kvesker å kvåsså, måsså ti’n påsså! som er ei bok med dialektord og -uttrykk fra bygda. Her står det mye artig, og veldig mye av det er helt uforståelig for andre enn oss som er fra Meråker :D

Dette inspirerte meg til å lage en dialektplakat med mange av disse artighetene på, og gleden var stor da også Bjørn Roar syntes at det var en god idé. Jeg selv har ikke snøring på grafisk design, men jeg hadde en drømmedame i tankene, og jeg ble superglad da hun sa seg villig til å bli med på prosjektet! Grafisk designer, fotograf og altmuligdame Christina Gjertsen har laget en knallkul plakat som hun ikke forstår et ord av ;) :D Og jeg fikk med alt jeg drømte om! Også den lille fuglen som sier tårråpip ;) Christina tar nydelige bilder, og har laget mange kule plakater fra før av, så jeg hadde store forventninger ;)

Bjørn Roar har kjempet en knallhard kamp mot kreften de siste årene, og dessverre så døde han i september. Sorgen er enorm, og verden har mistet en hedersmann. Jeg skulle virkelig ønske at han fikk bli frisk og leve videre!

Arbeidet med plakaten har vært min måte å hedre ham på, og jeg skulle gjerne fått vist ham det ferdige resultatet. Jeg håper at mange fra hjembygda kan ha glede av å ha en sånn lokal perle på veggen hjemme! Christina Gjertsen har eget firma, Frisk Bris Design, og i nettbutikken selger hun denne plakaten i A4 og A3-format. Halvparten av overskuddet går til Kreftforeningen! Resten går til Frisk Bris Design for arbeidstimene med å lage plakaten, å printe, sende osv.

IMG_5764

Jeg er så heldig å ha plakaten på veggen hjemme allerede :)

28_dialektmeråker_prev

Den finnes i fargene gult og svart. Bilder lånt fra nettbutikken.

28_dialektmeråker_gul_prev

-

Årets julegave, spør du meg! Jeg har kost meg veldig med å arbeide med dette prosjektet. Nå håper jeg at også andre fra hjembygda mi fatter interesse slik at vi kan hedre mannen som har gjort grunnarbeidet, den flotte dialekta vår, og ikke minst slik at vi kan gi en sum til kreftforeningen!

Til mine valg-engasjerte facebookvenner fra Meråker: Forsøk på kronikk ;) :D

Nok en gang er det furore på sosiale medier etter kommunevalg i Meråker. For fire år siden var folk i harnisk over at det partiet som hadde fått flest stemmer (Ap) og den ordførerkandidaten med flest personstemmer kom til makta gjennom forhandlinger med andre partier, selv om mange av velgerne «ville ha en endring».

Denne gangen går irritasjonen så vidt jeg forstår, ut på at det partiet som fikk flest stemmer (Meråker Tverrpolitiske Bygdeliste) og deres ordførerkandidat som fikk flest personstemmer i valget IKKE kom til makta, på grunn av at andre partier slo seg sammen og fikk flertall.

Det sies at politikerne undergraver demokratiet, er respektløse overfor velgerne, og mange ser ingen vits i å stemme flere ganger siden politikerne uansett alltid går mot velgernes vilje og inngår hestehandler for å komme til makta. Noen snakker om at politikerne «spytter» på velgerne gjennom det de nå har gjort, og at MTB er de eneste som har en rest av verdighet igjen.

Disse diskusjonene er jo alltids en mulighet til å sette seg litt mer inn i politikken for min del, siden jeg ikke er så stø på området i utgangspunktet. Og nå må dere gjerne rette meg hvis jeg tar feil altså… Men dette er vel virkelig ikke noe unikt for bygda Meråker, at partier forhandler og danner koalisjoner etter valget? Det er vel helt standard? Selv om Erna Solberg er statsminister, så betyr vel ikke det at Høyre fikk flest stemmer ved stortingsvalget? Hvem som blir statsminister og ordfører er vel veldig ofte resultat av forhandlinger?!? Dette er ofte like spennende å vente på, som å vente på valgresultatet? Hva er oppsiktsvekkende med dette?

I Porsanger der jeg bor nå, fikk Høyre flest stemmer ved kommunevalget i år. Likevel ser det ut til at Ap får ordføreren, gjennom et samarbeid med andre partier. Ikke nødvendigvis Høyre i det hele tatt faktisk, kanskje noen helt andre. Og ingen ramaskrik er å høre i bygda over at dette er å tråkke på demokratiet. DETTE ER DEMOKRATIET vi har i Norge per i dag.

Selv om et parti har fått flest stemmer, så er de jo ikke nødvendigvis i flertall i kommunestyret, og da blir det veldig vanskelig å få gjennomført noe som helst av sin politikk. Hvis man ikke forhandler og får flere med «på laget». Mindretallsregjeringer har jo alltid en stor utfordring hvis de ønsker å få gjennomført store endringer, siden de andre kan stemme ned alt som blir foreslått. Det samme gjelder på kommunenivå. Nettopp derfor er det vel at partiene etterstreber å forhandle seg fram til et flertall, sammen med andre partier, slik at de faktisk kan få GJENNOMFØRT TING uten å bli meid ned hver gang de foreslår noe.

Når det gjelder at folk i hjembygda mi mener det er nytteløst å stemme, så er det selvsagt en misforståelse! Alle stemmene teller! Og hvis MTB hadde fått noen få stemmer til (det sies at de manglet 5 stemmer for å få flertall), så hadde ting vært annerledes nå. Da ville denne frustrasjonen hos de få sinte velgerne som føler seg veldig urettferdig behandlet av de demokratiske prosessene vært unngått.

Så oppfordringen fra meg er STEM NESTE GANG OGSÅ!

(Hva som har blitt sagt og gjort i disse forhandlingene det snakkes om, har jeg ikke peiling på, men prinsippet om at det forhandles og at man danner flertall, er vel i alle fall ingenting å være i harnisk over så vidt jeg kan se.)

Å gjøre om på de demokratiske prosessene slik de står i dag, tror jeg er litt for ambisiøst, folkens. Men hva med å innføre direktevalg på ordførervervet i Meråker, slik at vi slipper denne frustrasjonen igjen om 4 år? ;) Men det er vel ingen av de som sitter i posisjon akkurat denne perioden som vil innføre det, da :D

Opplys meg gjerne dersom det er noe jeg har misforstått her! :)

Hvordan lindre smerter hos hunder med artrose / forkalkninger!

Dette er en solskinnshistorie som jeg bare har gledet meg så lenge til å utdype litt nærmere! Kanskje vår historie kan være til hjelp for noen der ute som akkurat har fått påvist forkalkninger hos sin hund, og som lurer på hva man kan gjøre videre for å gi hunden flere gode år.

For vår del så det veldig mørkt ut, da den superspreke niåringen plutselig var forandret til en halt gammel dame, på grensen til invalid. Hun kunne ikke reise seg opp på vanlig måte, hun var ekstremt stiv etter å ha ligget en liten stund, og hun var i ro i ukesvis uten at det ble særlig bedre; nun humpet stort sett rundt på tre føtter. Var hun haltefri i to dager, så ble vi satt tilbake til start igjen hvis hun løp tre meter inne i stua etter en godbit. Triste saker!

Når man har flere hunder, og en aktiv livsstil, så er det noe helt forferdelig trist med å ta med alle hundene unntatt en når man skal dra på turer. Turene er jo det hundene lever for, de elsker det, og hyler av glede når vi starter ut. Det å sitte inne i gangen alene og lytte til den euforiske gleden i flokken utenfor før avgang, er en skjebne så sørgelig at jeg ikke kan få forklart det.

Det var altså veldig triste tider, og en ganske knust matmor som lurte på hvor lenge Kine ville ha det levelig med så store smerter og et liv så forskjellig fra det hun selv ønsker; ja et liv uten de tingene som virkelig er livet for hennes del. Jeg overdriver ikke når jeg sier at det var dommedagsstemning her hjemme!

Heldigvis har Kine en superflink fastlege (som etter hvert også har blitt min sjef og kollega ;) ) og vi dro til henne for å finne ut av hva som forårsaket disse smertene. Røntgenbilder og diverse andre undersøkelser viste at Kine hadde forkalkninger i bekkenet og i ryggraden, og at disse sannsynligvis klemte på nerven til den vonde foten; som igjen utløste smerter og halthet.

Dyrlegen tipset oss om fôret Hill’s j/d som inneholder glukosamin, og jeg dro hjem med tårer i øyekroken, en stor sekk j/d i bagasjerommet, og et intenst håp om at ting skulle bedre seg :)

Videre fulgte den obligatoriske runden på nett for å finne tips og råd, og kort oppsummert var disse de viktigste:

- Bytt fôr

Dette fôret har hatt enorm effekt på mange hunder; f.eks. jakthunder som har fått mange ekstra aktive år etter å først ha vært veldig plaget med smerter. Det å løpe hele dagen på jakt er en anstrengelse som krever friske ledd og muskler!

- Hunden må ikke fryse, og må for all del ikke ligge i kald trekk eller vind

Jeg har jo en del muskelsmerter selv, og vet godt hvor mye verre det blir når jeg fryser og spenner meg, så dette tror jeg veldig på. Kraftig dekken som går langt nedover bakparten ble innkjøpt, etter hvert som vinteren kom kjøpte jeg også lange sokker til bakbeina hennes, og hvileposen ble tatt i bruk. Det skal utrolig lite trekk til altså, her er det viktig å pakke hunden inn med en gang den skal være fast utendørs og ikke kan holde seg i aktivitet. En time ute i sola på høsten var nok til å gjøre Kine skikkelig halt. Mens med litt målrettet innsats kan flere timer på snøen i vinden gå helt fint ;)

wpid-wp-1415094355616

- hunden må ha en myk, varm og god seng å hvile i

10858542_10152951479195786_4834838976901532193_n

Hvis den tilfeldigvis står ved en vedovn så tar frøkena seg av å plassere ryggen nært varmen helt på egenhånd ;)

- fiskeolje gis som kosttilskudd

wpid-imag0748_1.jpg

- glukosamin gis som kosttilskudd

Glukosamin er også en av de viktigste ingrediensene i j/d-fôret. Men enda mer skader ikke ;)

Glukosamin finnes naturlig i kroppen, og er bestanddel i leddvæske og brusk. Det er bevist at glukosamin hindrer nedbrytingen av brusk hos dyr, men hos mennesker er det ikke påvist effekt. Likevel er det mange mennesker som bruker det mot f.eks. slitasjegikt, og så kan man jo glede seg over bedring enten det er placeboeffekt eller hva det skyldes. En kollega av meg kunne fortelle meg at hun tar dette daglig mot slitasjegikt i knærne, og opplever stor bedring, så hun turde ikke slutte for å teste om det er glukosaminen som er årsaken til at smertene er mindre :D

Man kan kjøpe det på diverse dyrebutikker på nett, og hos dyrlegen, men siden det er samme preparat for mennesker og for dyr, så kjøper vi det faktisk på apoteket  :D

wpid-imag0749_1.jpg

Merkelig nok er det dagens høydepunkt når mor roter i skapet for å finne fram tabletten; det er jo kjekt da. Det hadde ikke vært så koselig hvis vi skulle hatt en daglig kamp med å trøkke tabletten ned i halsen på en motvillig frøken.

wpid-imag0753_1.jpg

En koselig morgentrutine med soverusk i øyekroken ;)

- gi betennelsesdempende og smertestillende forebyggende

Dette bremser utviklingen av forkalkningene, og i starten fikk Kine en tablett Metacam hver gang hun hadde løpt løs på tur eller hadde gjort noe annet litt utenom det å gå rolig og kontrollert.

- hold hunden i jevn aktivitet, og husk oppvarming før store anstrengelser

Det er bedre med en passe tur hver dag, enn fem rolige dager etterfulgt av en firemilstur. Hunden bør også få strekke litt på kroppen og røre seg “i gang” før man virkelig setter opp tempoet.

IMG_3057

Vi pushet grensene litt etter hvert som helsa ble stadig bedre, og nå holder det med en halv tablett i helt sjeldne tilfeller med lange turer foran sleden eller i spesielt kaldt vær / sterk vind. Metacam er også en smakelig tyggetablett; det oppfattes som godbit av våre firbeinte ;)

 

Det tok ikke lang tid før virkningen slo til, og i løpet av det første halvåret etter fôrskiftet og med de nye tiltakene, var hunden blitt som ny. Sakte men sikkert! Den første endringen kom i løpet av en måneds tid. Jeg er så GLAD for at vi fikk kompetent hjelp da vi trengte det! Hurra!

I november blir Kine 10 år, og hun nyter sitt tiende år i fullt vigør og med jernhelse igjen! Tommel opp!

Barneslede fra superflinke Göran på Oinakka!

Jepp, den var det Einar henta i går! Og i dag var det bare å komme seg ut på tur, uansett vær! :D

DSC00567

Det var helt vanvittig artig å se sønnen kjøre sjøl! :D Haha, så komisk at det fins så små sleder! Utrolig fint for ham å slippe å slå tenna i styret ved hver stopp :D

Vi sto i verkstedet og kikka på en sånn miniatyrslede i 2010, da vi kjøpte vår egen! Vi var preggo, og kniste litt av den kule sleden og at det hadde vært artig med en sånn. Der og da var det bare en fjern tanke, men plutselig ble det noe vi tenkte på som en mulighet.

Og så bare kjørte vi på. Så får vi håpe at den blir til glede for liten og stor i mange år!

DSC00573

Hundene syntes i hvert fall at det var helt upåklagelig med en så liten slede å dra på ;)

DSC00579

Vi hadde nå egentlig tenkt 3 hunder foran sleden + Einar, og en hund til meg.

Men sønnen ville det annerledes, så derfor hadde jeg to kjekke frøkner og dro ifra i superfart :)

DSC00588

Alle skjøtene på sleden er knyttet sammen med tau :) Disse sledene er fantastisk håndtverk, og det er merkelig at de ikke koster mange ganger mer enn de gjør.

DSC00600

Det var en frisk og fin tur i blåsbort-vær!

DSC00624

Sola dukket også fram så vidt det var!

Det å kjøre hund er mye ansvar, og mange ting kan gå galt. Samtidig er det utrolig gøy, og en knallfin måte å komme seg ut på tur. Derfor er jeg SÅ glad for at vi har muligheten til å ta med sønnen på slike opplevelser :) Så er det bare å håpe at det gir mersmak; det har man jo ingen garantier for :D

Han var i alle fall i knallform på dagens tur; jeg var redd for kinnene og maste om å få sette på ham ullbuff da det føyka som verst med isvind og snø, mens han selv avviste meg kontant og siktet mot horisonten ;) Vi fikk da overtalt ham til å snu til slutt, så vi kom oss hjem før vi ble tatt av vinden :D

Hva er den mest populære bloggposten min gjennom tidene?

Det er jo vanskelig å si sånn helt nøyaktig siden jeg ikke har ordna meg skikkelig statistikk, men jeg kan jo komme med en kvalifisert gjetning ut fra tilbakemeldinger!

Det er ….. tadaaaa…  denne posten, som handler om å sy vognpose selv. Enda nå, flere år etter den ble publisert, tikker det i ny og ne inn en kommentar fra noen som tenker å bruke denne oppskrifta til å sy selv. SÅ UTROLIG ARTIG!

Faktisk er den på pinterest (både på finsk og norsk), på instagram, på flere mamma-forum (på norsk og på noe som må være italiensk?),  og på ulike blogger.

Sånn når det viser seg at oppskrifta mi skulle slå an og bli sett av så mange, så skulle jeg jo virkelig ønske at jeg hadde tatt Einars bemerkning til meg (det var da kanskje en litt slurvete arbeidstegning?) og laget en litt proffere skisse; jeg kunne kanskje til og med lett fram en linjal? Huff, men jeg var så høygravid og hadde mikka med sying, fotografering og pc for å få alt klart; jeg var så klar for å bare bli ferdig med hele greia liksom :D

Kanskje jeg får laste opp en ny skisse hvis jeg får ånden over meg en dag :D

Aller først hadde innlegget en annen tittel, der jeg ikke skrev vognpose. Jeg skrev et annet navn på disse posene, et beskyttet varemerkenavn som også starter på v, men som fortsetter med ok, og slutter på si. Etter en liten stund mottok jeg faktisk varsel fra konsernets advokat om at jeg ville bli saksøkt fordi jeg på min hjemmeside markedsførte en babysovepose under deres varemerke. Iiik! Det har de jo helt rett i; nå som jeg har litt mer erfaring så vet jeg jo at det ordet ikke er et synonym for babypose, det er jo faktisk et varemerke. Jeg gjorde nå i alle fall om på navnet, og har ikke hatt flere problemer etter det.

Men… Hvis noen skulle ha lyst på en ny syoppskrift, så bare hyl ut! Det kan jo være et trinn på veien opp min berømmelses-trapp ;) Haha! :D :D :D

Photoshoot!

I går var vi på tur med Hans Petter og det nye teleobjektivet hans :) Helt fantastisk altså – utrolig gøy at han tok så mange fine bilder! Jeg måtte selvsagt spørre om lov til å dele dem her :D

received_m_mid_1403374746581_bec724f4ebab611792_0_1_1

De to gullene mine som jeg er så glad i!

10475939_10152457265311348_16622846_n

Haha!

10466707_10152457265341348_151667345_n

Her ser frøkena jaggu ut som hun er 8 måneder, og ikke 8 år! :D

10405825_10152457263061348_239775333_n

De to siste har faktisk jeg tatt ;) Staselig frøken har veldig troa på at også hun skal få pannekake stekt på bål…

10437231_10152457263196348_161095185_n

…og staselig frøken har resignert ;)

Noen tanker om båndtvang!

Vi har jo båndtvang på våren og sommeren her i landet. Men jeg vet ikke helt om alle har tenkt så nøye igjennom hvorfor. Hvorfor kan hundene løpe fritt på fjellet uten at man til enhver tid ser dem når det er høst og vinter, men ikke når det er vår og sommer? Og hvorfor er det så viktig at folk følger båndtvangen og faktisk har hunden sin under kontroll/i bånd til enhver tid når det er båndtvang og man bruker naturen?

Nå er jo ikke jeg noen ekspert på dette området, men vi har fire hunder og jeg har jo selvsagt gjort meg noen tanker. Tre av dem er jakthunder, og den siste har vel stort sett vært alle villdyrenes forsvarer. Det er en vesentlig forskjell i deres grunnleggende innstilling til dyr de møter på. Det har vi opplevd mange ganger. For eksempel da Kine og jeg fant en liten fugl i veikanten med brukket vinge. Vi kikket på den og hun snuste på den, og vi var forundret over det lille livet vi sto med der mellom oss. Så kom Ronja, jeg holdt den fram til henne også, og hadde vel forventet meg… Kanskje at hun også ville snuse litt på den og undre seg sammen med oss? (Dette var i bli kjent-fasen til Einar og meg. Nå vet jeg så veldig mye bedre ;) ) I alle fall. GLEFS sa det, og så var det bare stjerten som stakk ut i munnviken. HYL sa jeg, og fikk den ut igjen. Tror du den er død, Einar? Det er den i alle fall nå, sa Einar og gjorde slutt på smertene til den lille stakkaren ved å daske den i autovernet.

Snakk om at den lille familien vår som var “in the making” hadde noen innkjøringsproblemer som vi måtte overvinne ;) Liknende hendelser kan nevnes i fleng. Veldig mange av jakthundene biter ihjel små nøster som de finner (også når de er i bånd), og det må man bare forholde seg til. Derfor er det ikke greit å kjøre taktikken med å ha sånn noenlunde kontroll på hunden sin, og at den ellers kan løpe rundt og kikke fritt på alle dyrene den finner om våren og sommeren. Likevel er det MANGE som praktiserer slik!

Veldig mange har for eksempel fuglehunder som de slipper løse på turer i skog og fjell, og så roper de dem til seg innimellom, sånn at de ikke stikker av. Men hva driver de egentlig med all den tida de løper rundt på egenhånd?

Har eierne tenkt over at de sannsynligvis støvsuger hele nærområdet for små, forsvarsløse dyreunger som de deretter ekspederer på løpende bånd? Og at de jager og stresser både dyreunger og beitedyr hvis de får ferten av dem?

Clipboard01

Tenk så vanvittig mye tid og energi disse små har investert i å bringe genene videre!

Clipboard02

Fire meter fra teltet vårt i to dager ;) Fint med kjetting på dyra da gitt :D

Jeg har da faktisk begynt å ha Kine i bånd på sommerturene jeg også :) Hun utvikla en litt usunn lekeherjing da det var lemenår sist. De ble kastet opp i lufta, med skru. Selv om det tydelig ikke er ment som drap, så blir det fort det likevel. Jeg tror jo ikke at hun gjør sånt mot andre enn de hissige, hylende småtassene som er så vanvittig aggressive mot henne, men jeg kan ikke være sikker :)

Hurra for seriøse hundeeiere som setter pris på naturen og dyrelivet, og tar hensyn! Heldigvis er det veldig mange av dem også, det må vi huske på :)

Mannen og hunden… <3

Selv om vi har tre elghunder i husstanden, så har vi så langt bare hatt en godkjent ettersøkshund; Tinka. Varga er vel kanskje ikke helt det store materialet å arbeide med, men Ronja er jo et talent uten like (så vidt jeg kan se) :) Likevel har det liksom ikke blitt prioritert. De har trent blodspor og de har jakta, men ikke prøvd seg med dommer i hælene.

For å få elgjakt her i Finnmark så må man ha en godkjent ettersøkshund på laget, og det har vært i boks med gamlemor Tinka. Nå var det likevel på tide å få papirene i orden også for lille grå. På onsdags morgen dro derfor Einar hjemmefra grytidlig, for å ta blodsporprøven med prøvedommer inne i Lakselv som hadde lagt sporet kvelden før. Da jeg fikk en snap med bilde av frøkena i bilburet, påtegnet et stort hjerte rundt, skjønte jeg at dette hadde gått bra! :D

Ved middagsbordet virket min bedre halvdel likevel litt rastløs, og det kom etter hvert fram at han gjerne skulle ha sett fersksporprøven unnagjort også. Da må man finne en elg da, og få dommeren med seg og gå sporet etter elgen (med visse kriterier). Dette har jeg hørt mange snakke om, både hjemme i Meråker og her i Porsanger. “Si fra hvis dere ser eeeelg, for jeg vil ta prøøøven i høst!” Jeg tipset Einar om at en kollega av meg har annonsert på oppslagstavla på Facebook med at folk gjerne måtte si fra hvis de så elg.

Skal vi annonsere der, kanskje? Neeei, det var ikke helt sånn han så det for seg… Okei, skal jeg ringe henne og spørre om hun har fått napp, eller be henne si fra til oss når det evt skjer? Det er visstnok mulig at en ekvipasje følger elgen til prøven er avsluttet, og så kan neste ekvipasje overta derfra. Neeeei, det var nå ikke riktig sånn han ville gjøre det heller…. Det skulle visst helst ha vært unnagjort i løpet av ettermiddagen da skjønte jeg, sånn fordi dommeren var opptatt til uka, og så er det jo jakta da, og så blir det jo frost i bakken og da kan man ikke gå prøven (man ser jo sporene etter elgen og er ikke avhengig av hundens nese for å følge sporet).

Okei….? Joda, min kjære Einar hadde selvsagt en plan. Han ville pakke Ronja i Hiacen og kjøre rundt og finne en elg selv. Han har jo ikke jakta elg her i bygda, men det burde da gå an å finne en. Okei, hadet bra, liksom :D Det er vanligvis ikke sånn de andre hundefolka gjør det, tror jeg…? What are the odds for at dette årnær sæi? I dag?

Joda, han kom jo selvsagt hjem med prøven bestått etter noen timer. Altså, denne mannen som jeg bor med. Han er noe for seg selv :D

Hans egen forklaring var ganske enkelt teft, men jeg fikk da et lite sammendrag som innebar kjøring på måfå i naturtyper som elgen visstnok liker, og så var det noen sauer, og hjortedyran trekker jo ofte vekk fra sau, og blablabla, så satt han i bilen og kikka på ku med kalv inni skogholtet og så var det bare å ringe dommeren som gladelig kom og ble med.

 

 

Einar er kul :D

photoshoot2 138

Reprisebilde ;)

Autumn photo shoot :)

Mormora har kjøpt seg nytt gangmøbel. En slags kommode / hylle. Og hun har kjøpt tre fine, mathende bilderammer til å henge på veggen over der. Og i dem skal det være bilder av barnebarna :D Foreløpig har visst ikke noen av bildene av sønnen tatt i relativt “voksen” alder gått gjennom nåløyet. Han skal jo være BLID, må vite. Ikke alvorlig. Og han skal jo helst være på nært hold da. Og jepp, de bildene er det få av :D I dag tok jeg ansvar, kledde på høstgenseren (som den samme mormora har strikka) og dro han med ut i finværet. SMIL! (Med 50 mm linsa mi og godt humør.) Det første vi oppdaga da han sto foran geitramsen og glisa, var at batteriet til kameraet lå igjen inne. Urutinert sa du? ;) Haha, men det ble mange bilder til slutt. Og noen der han både smiler og er i fokus! :D

Nå er det bare for mormora å ringe og fortelle om noen av disse falt i smak ;)

photoshoot 019 (2)

-

photoshoot 044 (2)

Dette må da være en sikker vinner, tenker jeg ;)

Og selv om jeg er skråsikker på at de neste to vil falle igjennom på redaksjonsmøtet, så må jeg jo vise dem fram ;)

photoshoot 037 (2)

For jeg synes de ble så søte :)

 

 

photoshoot 021 (2)

<3

 

Ørliten photoshoot :D

Lykken er gjerne et fast 50 mm objektiv, i følge flere hobbyyfotografer jeg kjenner. Men jeg finner liksom ikke helt tonen med mitt… :) Jeg kjøpte meg også et slik sammen med nykameraet her for en stund siden. Og det har blitt liggende mest i skuffen i Taj Mahal-skjenken i stua. Hvorfor det da tro?

- Det har veldig liten dybdeskarphet og krever derfor skillz og at man bruker litt litt på hvert bilde. Det er ikke bare å sette fokuspunktene på automatisk, peke og trykke. Da blir plutselig skuldera skarp, mens fjeset er helt blurry.

- det gir meg ikke muligheten til å zoome, og dermed justere bildeutsnittet. Jeg må i så fall krabbe/hoppe frem og (oftest) tilbake i forhold til motivet. Tungvindt!

- det er jo så veldig innzoomet allerede, på et vis :D Veldig vanskelig å ta bilder der jeg selv er med, for eksempel. På strak arm så er det så vidt jeg får med hele fjeset, stort sett blir det bare nesa eller haka :D

- mer sutring over samme tema; jeg må så langt UNNA det jeg skal ta bilde av! Veldig upraktisk hvis det er en liten gutt eller en hund (helt hypotetiske eksempler her), som man kanskje vil justere litt underveis og så videre.

- det andre objektivet ble lansert sammen med kameraet i fjor sommer, og de to har en slags spesiell følgefokusteknoligi som er gull verdt når man filmer. Med dette objektivet derimot, er det during og fokusering i ett når jeg filmer.

Okei, nok surmuling, i dag tok jeg altså med 50 millimetern ut på runde, og av 370 bilder så ble det noen få skarpe og relativt brukbare. For et overskuddsprosjekt! Det er SÅ lenge siden jeg tok bilder bare for å ta bilder, og så satt og kikka på dem på dataen etterpå; jeg har til og med redigert dem litt! :D Kryss i taket!

 

045

-

047

Prettyface :D

049

My preciouuuuus!

054

<3

058

<3 <3 <3

109

Dette var visst veheldig interessant å se på da – sånn satt sønnen lenge og beundra de store tennene :D

137

WOW liksom! :D

155

:)

157

-

192

Ja, jeg fortsatte mens vi spiste lunsj :D Men han er jo aldri rolig, så det er vanskelig nok å treffe med utsnittet – og nesten umulig å få skarpe bilder :D

211

Nå har jo “kunstbilder” sin klare sjarm de også da, det skal ikke glemmes :D

Bakepulverrundstykker! Eller scones, som vi kalte det på skolekjøkkenet :D

Jeg har gjenoppdaga scones, og fått en deilig vane med å bake det til frokost hver dag! :D Haha, tre dager på rad må jo kunne kalles en vane ;)

Fordelen med bakepulver i stedet for gjær i baksten er at du slipper å varme væsken, og du slipper også å vente på heving. Det er bare å mikse sammen ingrediensene på to minutter, og steke dem i noen minutter mens man dekker bordet og kuler’n litt! :D

IMG_0707

De smaker bedre enn bildet klarer å formidle, hehe :D

Oppskrift:

2 dl kald melk eller vann

2 ss bakepulver

2 ss sukker

en dæsj olje

og så er det i grunn bare å slå seg løs med mel til man har en deig. Det bør være klart mest hvetemel.

Forslag 1:

1 dl sammalt hvete

4 ss solsikkefrø

hvetemel

Forslag 2:

1/2 dl sammalt rug

1/2 dl sammalt spelt

4 ss solsikkefrø

2 ss linfrø

hvetemel

Jeg pleier å røre med en slikkepott til deigen er såpass at den kan eltes. Den skal ikke eltes mye, da blir den seig. Så lager man to leiver som man presser flate på bakepapir, og skjærer et kryss. Inn i ovnen på 250 grader i ca 10 minutter.

Sånne rundstykker er i følge kokeboka mi best når de er nystekte, men de har av diverse årsaker blitt stående i skåla på bordet hele dagen. Og jeg synes de er akkurat like gode til kveldsmaten! Hurra for det!

Hvordan sy en vognpose! :D

Jeg har fått spørsmål om å legge ut oppskrift til vognposen, så da prøver jeg på det. Det finnes mange måter å gjøre dette på, noen er litt mer lettvinte enn andre. For at mamma og andre sydamer ikke skal miste all respekt for meg, så skal jeg prøve å vise dere en litt “ordentlig” måte å gjøre tingene på :D

Her er målene på dyna, i cm. Bruk matpapir eller annet egnet materiale, og lag en mal.

Dette er et helsikes knotearbeid, men sånn blir det da til slutt. Ha masse tape klar når du starter!

Legg malen på dyna du skal bruke, tegn rundt, og sy rundt et par ganger. Her er det viktig at du bruker ei tjukk nål hvis du vil unngå at den knekker mange ganger underveis! Skal du ha dundyne, må du være forberedt på litt styr og masse dun; evt kan du sikkert sy to sømmer med litt mellomrom, og “jobbe” dunene unna dem så du kan klippe mellom uten for mye styr. Jeg har brukt vattdyne, så jeg bare klippet opp og dro vekk restvatten, og ferdig med det.

Voila!

Så finner du fram det stoffet som du vil ha til ytterstoff. Her kunne jeg sagt “sleng dyna oppå og tegn rundt sånn ca, ingen merker en cm slakke på et dynetrekk uansett”. Men i stedet så sier jeg selvsagt at du legger malen oppå og klipper nøye rundt. Med sømmonn! Et par cm burde være passe.

Hvis du er enormt nøye så kan du sikkert sette fast malen med knappenåler, men da synes jeg at du er over i galskapens verden ;)

Okei!

Og så finner du fram innerstoffet. Hvis du nå legger de to stoffbitene rette mot rette, så blir de akkurat passe uten at du trenger å tenke på malen og sømmonnet igjen. Nå er det bare å klippe helt inntil.

Men du må sette av nok til å lage et overlapp på innerstoffet senere! For mye overlapp er bedre enn for lite, så beregn rikelig! Da slipper du at det blir tull senere.

Hvis det bor noen i magen din, kan du jo spørre dem hva de synes. Er de enige så langt, er det bare å hive seg videre i prosjektet :)

Øverst på posen skal det være en tunnel som snora skal gå gjennom rundt ansiktet. Den lager jeg i samme stoff som ytterdelen. Ca 4-5 cm bred remse, og igjen: lag den rikelig lang.

Hvis du ikke har nok stoff til å lage ei lang remse er det bare å legge rette mot rette og skjøte på mere stoff.

Og så bretter du inn en gang på enden av remsa, og en gang til, og setter i fire nåler som matcher stoffet. Og så syr du over så det blir en fin endekant.

Okei, legg tunnelen til side og se på stoffene igjen. Overlappet kan gjerne være sånn omtrent midt på den nederste delen, altså ca 30 cm ned fra der “vingene” på posen er.

Klipp deg rett over innerstoffet.

Så må du lage fin kant på de to delene som skal møtes der det skal lappe over (det er der du skal ta dyna inn og ut av trekket). Brett en gang, og en gang til, og sy over kanten. Gjør dette på begge bitene.

Nå er det kanskje enklere å bruke strykejern enn å sette i så mange nåler. Så hvis du heller vil rote fram strykeutstyret, så dropper du nålene og damper kanten i stedet før du syr. Like så greit :)

Men HVIS du skal bruke nåler da, så synes jeg at du skal ta en liten pause og sy deg en sånn greie til å ha på hånda! :D Her kan du jo putte inn noe av vatten fra dynedelene som du har klipt av :D

Ta fram tunnelstoffet igjen! Nå skal det nåles fast. Enten kan du nåle det fast mellom de to stoffene, rette mot rette i en smell, eller bare på det ene stoffet. Siden disse stoffene mine var så lite stødige og veldig vanskelige å jobbe med, nålet jeg den fast på ytterstoffet først.

Start fra den sida der du har laget endekant på tunnelbiten.

Nå er det viktig at du ikke legger den helt ut på kanten der du starter, for da kommer du til å sy igjen hullet på enden når du senere skal sy sammen trekket. Legg den en liten centimeter innpå.

Og så jobber du deg over til andre siden, og når du ser hvor lang bit du trenger, så klipper, bretter du og syr inn kanten på andre siden av den lange tunnelbiten også før du nåler den fast. Husk å avslutte en liten cm fra kanten på ytterstoffet også på den andre siden.

Så klipper du til fire passe lange biter av anorakksnor.

Øverst kommer tunnelen fra side til side med ei snor inni. Så trenger du altså to festepunkter til, og de snorene skal ligge sånn, bare mellom stoffene som ligger rette mot rette.

Altså sånn her!

Da gjenstår bare å legge på plass overlappsbitene så er du klar til å sy sammen hele sulamitten. Legg den nederste lille stoffbiten fra innerstoffet innerst, og den store biten oppå.

Sånn!

Hvis du har gjort sånn som meg og sydd fast tunnelbiten i ytterstoffet, må du nå passe på å holde deg innafor den sømmen. Ellers vil den vises når du vrenger posen.

Sy hele veien rundt, og pass på at ikke anorakksnorene har flytta på seg og blir med i sømmen både her og der. Så kan du renklippe litt, spesielt i hjørnene der ekstrastoff kan gjøre at stoffet bulker seg når det vrenges.

Så er det bare å ta seg en sjokoladebit og nyte resultatet av dagens arbeid :)

Mysigt!